Ved å sammenligne lov om naturvern av 1970 og de tidligere bestemmelsene i viltloven med naturmangfoldsloven fra 2008 som har overtatt, oppdaget jusstudenten noen klare mangler.
– Det kan virke som om det har gått litt fort i svingene når de gikk over til den nye loven. En del av ordlyden er med, men etter det skjerpede klarhetskravet, kan det være at flere har blitt bøtelagt for forhold som bestemmelsen kanskje ikke hjemler, sier Bustnesli, og fortsetter:
– Slik jeg ser det kan det i fremtiden bli problematisk å dømme personer som har begått forhold som var påtenkt å være straffbare, men som grunnet lovens utforming ikke er det.
LES POLITIETS TILSVAR HER! (pluss-sak)
Er egg et dyr?
Problemet startet da man opphevet paragraf 3 i viltloven i 2009. I den lovteksten var uttak av egg spesifisert, men det er det ikke i naturmangfoldsloven som har overtatt.
For slik loven er ordlagt i dag, ender man opp med en nærmest filosofiske problemstilling. I sitt arbeid har Bustnesli så langt funnet en dom som viser at retten ser på egg som dyr. Men stemmer det egentlig?
– Uttak av dyr fra naturen er ulovlig, men mange egg som tas ut er ikke befruktet og kan dermed aldri bli dyr. Da blir jo spørsmålet om politiet skal sjekke alle eggene de beslaglegger for å se om de er befruktet, eller om man kanskje skal omformulere loven, sier Bustnesli.
Rettssikkerhet
Bustnesli skal ikke levere masteren sin før i mai til neste år og har dermed ikke konkludert med noe foreløpig, men jobber hardt med å finne rettskilder som kan svare på spørsmålene hennes.
Om det skulle vise seg at det er folk som har blitt dømt for eller bøtelagt for uttak av egg etter skjerpingen av legalitetsprinsippet i 2014, kan det være svært uheldig.
– Det handler om rettssikkerhet. For å straffes for noe stilles det krav om forankring i lovtekstens ordlyd. Dersom folk skal kunne sanke alle typer egg uten å bli straffet for det, er dette svært kritisk for fuglefaunaen. Spesielt for de truede fugleartene. Og hvis dette er tilfellet, bør lovgiver komme umiddelbart på banen for å endre loven slik at også uttak av egg uten hjemmel i lov er straffbart. Også for å bedre rettssikkerheten på dette området, påpeker Bustnesli.
– Å hindre tap av biologisk mangfold er utrolig viktig, og blir stadig viktigere. Faunaen skal ha godt vern, og det er ikke alltid tilfelle slik lovverket er formulert i dag.
– Spennende
Faunakriminalitet og miljøvern sett opp mot straffeloven er et felt Bustnesli er spesielt interessert i og som hun føler får altfor lite fokus. Hun har fått stipend fra UiT for å skrive oppgaven, og håper at dersom det finnes faktiske feil i lovverket, så må det rettes opp så fort som mulig.
– Dette er en utrolig spennende og morsom oppgave å jobbe med. Siden det er så få som har fokusert på miljøkriminalitet, må man starte fra bunnen av og kun stole på metoden. På den andre siden kan jeg se på det med helt friske øyne, sier Bustnesli, og avslutter:
– Det viktigste for meg er at man ser over lovverket på nytt og tydeliggjør det. Det er svært fragmentert og inneholder en del hull som ikke er spesielt heldig slik det fremstår i dag.
