Han har en av de mest gjenkjennbare fjesene både på filmlerretet og teaterscenen i Norge. Når Bjørn Sundquist nå har fått utfordringen å gjøre et enmannsshow i Tromsø, er det ikke helt uten nerver at skuespilleren gjør sine siste forberedelser på Kulturhuset i Tromsø. Han står i lyset på scenen og speider etter lydmannen.
– Hørtes det greit ut? Vi stryker kanskje det?
Og det er ikke første gang han stryker litt av utgangspunktet for forestillingen. Etter en lang tørkeperiode, uten å få noe som helst ned på arket, løsnet det plutselig for «hele Norges» Bjørn Sundquist, som i utgangspunktet hadde sett for seg å ha en monolog på scenen.
– Først hadde jeg skrevet 76 sider, som tilsvarer fem og en halv time. Da måtte jeg fort lagt inn tre pauser for at folk skulle henge med. Jeg fortsatte å stryke sider, og ettersom jeg nå har kommet inn på scenen her, merker jeg tydeligere hva som er unødvendig og hva som kan vaskes vekk, forklarer Sundquist.
LES OGSÅ: Sundquist klar med enmannsshow
Måtte ha en trommis
Skuespilleren ble relativt overrasket da han fikk forespørselen fra Kulturhuset om han kunne stå for høstunderholdningen på en av byens største scener. Først hadde han selv store tanker om å ha et stort band med seg på scenen, men etter hvert ble også de planene kuttet ned, og nå er det bare ham og trommeslageren til Mari Boine, Gunnar Augland, som rommer det store scenegulvet.
– Jeg ringte Gunnar og sa at det blir ikke noe musikk. Han var forståelsesfull og sa at vi måtte ta en øl en dag og prate om ting. Rett før han la på, slengte han ut «men du trenger likevel en god trommeslager». Da satt jeg igjen og tenkte på det og hørte liksom noen trommer mens jeg leste stykket mitt. Etter noen dager ringte jeg tilbake og sa at jeg trengte ham.
LES OGSÅ: Legger ut 1.200 ekstrabilletter
Tilbake alene
1995 er året Bjørn Sundquist sist stilte med en enmannsforestilling. Da også i Tromsø og Kulturhuset, riktignok på plakaten til Hålogaland Teater. Den gang het stykket «Den komiske tragedie» med den kjente film-, teater og serieskaperen Per-Olav Sørensen som regissør. Denne gangen er det en av Sundquists nærmeste venner som står for regien. Nemlig Stein Winge.
– Han er en av mine fem nærmeste venner og jeg har jobbet veldig mye med ham. Stein skal snart se gjennom forestillingen min og gi tilbakemelding og det blir veldig konstruktivt. Vi har noen fine krangler om hva vi mener om hverandres meninger og ber hverandre dra til helvete rett som det er. Det er positivt. Han likte til og med manuset jeg hadde på 76 sider, som ble fem og en halv time. «Det får de tåle», sa han til meg.
LES OGSÅ: Har solgt ut alle de fem forestillingene
Slå seg på låret
På nettsiden til Kulturhuset er det derimot ikke viet veldig mye plass om hva forestillingen til Sundquist skal handle om. Selv forteller han at det er en slags blanding mellom standup og teater.
Og med et tromsøpublikum som har blitt bortskjemt med to publikumssuksesser i fjor med Finn Arve Sørbøe og Ingrid Evertsen, kjenner Sundquist på det at han skal stå foran tusenvis av tromsøværinger med sin egen historie.sund
– Det blir som å hoppe etter Wirkola. Det eneste jeg kan gjøre er å snakke om ting jeg er opptatt av og stå inne for det. Forestillingen er ikke mange vitser og punchlines som publikum vil hylflire og slå seg på låret av. Men jeg mener likevel at det er morsomt. Jeg gestikulerer ikke og gjør meg til for å få ting til å bli artig. Det er mer en samtale med publikum.
– Jeg er nemlig veldig stolt av det jeg har laget her.
