La oss først slå fast at riksadvokat Magnar Flornes kalte 1981 for et «grufullt drapsår» med 43 drepte i 39 registrerte drapssaker på landsbasis. Men altså ikke her i Troms som kun hadde hatt én drapssak på de siste fem årene.
Tilfeldigheter
Det skyldtes tilfeldigheter, ifølge byens høyt respekterte politimester Terje Hals (1937-2010).
– Statistikken kunne lett vært en helt annen. I jula opplevde vi en redselsfull familiekonflikt i Trondheim. Slikt kan skje hvor som helst, sa Hals til Bladet Tromsøs journalist, Truls Meland, 6. januar 1982.
Da han ble spurt om hva som hadde ansvar for utviklingen i resten av landet, svarte Hals:
– Årsakene til denne voldsutviklingen kan være mange. Jeg kan ikke gi noen fyllestgjørende forklaring. Men jeg mener TV og video-industrien må ta sin del av skylden.
Videovoldens opphav
Begrepet «videovold» oppsto i media på begynnelsen av 80-tallet da det ble vist eksempler på voldsfilmer tilgjengelig i norske videobutikker på Per Øyvind Heradstveits debattprogram «På sparket». Siden raste debatten og i 1983 samlet de mest bekymrede seg i «Aksjonsgruppa mot videovold». I 1984 lyktes de å få i stand et totalforbud mot filmen «The Exterminator» (1980), som ble den første videofilmen forbudt i landet.
På det lille bildet kan det synes som om Tromsø-avdelinga av Aksjonsgruppa er på besøk hos Hals.
– Det husker jeg godt! Vi demonstrerte mot at grov videovold skulle brukes som underholdning, sier Mads Gilbert til iTromsø.
Advarte foreldre
Da Hals besøkte et anerkjent hotell et eller annet sted i Troms politidistrikt, kom han selv ansikt til ansikt med videovolden.
– Det var motbydelig og nedslående. Og jeg er redd slik video har stor påvirkningskraft og nedbrytende virkning, sa politimesteren til «Tromsø».
I etterkant har man vekselvis avskrevet og bekreftet videovoldens påvirkningskraft og den ene studien slår den andre i hjel.
– Det er sludder å si at barn drepte fordi de så en film. Men enkelte barn kan i enkelte situasjoner gripe til vold. Tilgjengeligheten til voldsfilmer er blitt vanskeligere med vårt strenge lovverk, men hovedtendensen går mot en sterk økning av vold i filmene, oppsummerte Norges fremste ekspert på videovold, Kåre Pettersen, da han i 1994 reiste land og strand rundt for å advare foreldre og politikere mot trusselen.
Til tross for at det var et svært populært ord en gang, brukes knapt nok ordet «videovold» i dag og har uansett skiftet innhold. Nå kan det bety vold tatt opp for eksempel ved hjelp av et mobilkamera.
Dessuten er vi langt mer opptatt av dataspillenes uheldige virkning på ungene våre ...
