Før jul i fjor skrev Aftenposten om flere skoler i Bærum som valgte å be foreldrene til elevene om tillatelse både til å delta på julegudstjeneste, og på juletregange. Rektor ved en av skolene begrunnet dette med at de lente seg på skriv fra Utdaningsdirektoratet og tolket juletregang som et arrangement som kan tendere til religiøst innhold, og at de ikke ønsker å tråkke på noen tær. (Se faktaboks om rundskriv F-15-07).

SKJØNN: Avdelingsdirektør på avdeling for utdanning i kommunen, Kari Henriksen, ber rektorer og lærere om å vise skjønn og være oppmerksom på om man har elever som vil kunne synes det er ubehagelig å delta i julearrangementer.

Direktør på avdeling for utdanning i Tromsø kommune, Kari Henriksen, opplyser at kommunen i sin anbefaling til skolene ber dem se til sentrale skriv fra Utdanningsdirektoratet når det gjelder tematikken.

– Og vi sier til skolene at de må arrangere avslutninger til jul som er innenfor det mangfoldet vi lever i. Vi kan ikke drive med forkynning på juleavslutninger. Avslutningene er noe som alle elever skal kunne delta på, og da må man sørge for at man har et tilbud for alle, sier Henriksen.

Fritak

Utdanningsdirektoratet understreker at «Foreldrene, eller den enkelte elev, hvis han eller hun er over 15 år, kan melde om fritak fra deltakelse i gudstjenester. Fritak omfatter også øving til deltakelse på gudstjenester».

13. november i fjor kom det også en oppdatering fra direktoratet som sa at de anbefaler at skolene organiserer deltakelse på gudstjeneste ved at elevene aktivt melder seg på, og at det samtidig er påmelding til alternative tilbud. Skolen må også tilby likeverdige alternative tilbud for dem som melder om fritak.

Juletregange nevnes ikke av Utdanningsdirektoratet, men i opplæringsloven står det skrevet at elever skal kunne få fritak fra deler av undervisning som oppleves som utøving av en annen religion eller livssyn enn det man selv tilhører.

– Vi går ikke ut til skolene og sier at de ikke skal kunne gå rundt juletreet uten at alle foreldrene er bedt om lov, men her må lærere og rektorer vise profesjonelt skjønn, mener Henriksen.

– De må se om de har elever i sine grupper som kan føle ubehag med en slik aktivitet, og sørge for at de får muligheten til å si nei til å delta.

Skoler

Storelva skole er den eneste av skolene iTromsø har snakket med som aktivt opererer med fritak fra juletregang.

– Vi åpner for at man kan velge om man ønsker å delta på julegudstjeneste eller juletregang, eller om man ønsker å delta på et alternativt arrangement. Vi har en del læstadianere på skolen vår, som ikke går rundt juletreet, opplyser enhetsleder Grete Ollila.

Kaldfjord skole har de i år, for første gang, aktiv påmelding til julegudstjeneste og alternativt tilbud – etter Utdanningsdirektoratets anbefaling.

– De siste årene har vi ikke hatt av- og påmelding til juletregang, men det praktiserte vi tidligere år, forteller enhetsleder Linda Elisabeth Hansen.

– Men de som ber om fritak får et alternativ hos oss. Vi er en flerkulturell skole, og det må vi ta hensyn til.

Også på Skittenelv skole har de for første gang aktiv påmelding til gudstjeneste. På Workinnmarka skole må man be om fritak.

Juletregang

Bjerkaker skole har de ikke julegudstjeneste som tilbud i det hele tatt.

– Men vi har en konsert i domkirka i desember. Der skal elevene synge julesanger, og vi har sendt ut et skriv til foreldrene der de opplyses om at man kan be om fritak for elevene enten fra å delta, eller fra å fremføre sanger, sier enhetsleder Jan Fredrik Skogdal.

– I tillegg har vi juletregang for alle klassene siste skoledag før jul, og her har vi ikke sendt ut noen reservasjon, opplyser han.

Heller ikke på Selnes skole legges det opp til julegudstjeneste.

– Men vi har juletregang, og det er alle med på. Vi har også samlingsstund før jul der vi synger julesanger, og ser det som en del av skolens normale aktiviteter. Det har ikke vært noe spørsmål rundt det hos oss, sier enhetsleder Wenche Skallerud.

Enhetsleder Janne Kristine Johansen på Fagereng skole forteller at de i år følger samme praksis som tidligere år. Det blir samling i Elverhøy kirke for dem som ønsker det, og alternativt opplegg for dem som ikke ønsker det.

– De som ikke vil delta må gi beskjed til kontaktlæreren sin. Fritak fra juletregange har aldri vært et tema hos oss. Vi er lokalisert i et område med en ganske homogen gruppe mennesker, og har dessverre ikke så mange ulike kulturer representert på skolen vår. Det kan jo ha noe med det å gjøre, sier hun.

Ny SMS-tjeneste

Hamna skole er det lagt opp til julegudstjeneste, der de som ikke ønsker å delta må be om fritak.

– Vi jobber også med en ny SMS-tjeneste som vil kunne brukes i forbindelse med julegudstjenesten. Der kan man svare ja eller nei, opplyser enhetsleder Lena Steinsvik Hansen.

Mortensnes skole kan man be om fritak fra gudstjeneste, men enhetsleder Jon Halvdan Lenning har ikke opplevd noen stor diskusjon rundt juletregang.

– Vi arrangerer en juleavslutning før jul, men vi legger ingenting religiøst i det. Det håndteres som en del av vår tradisjons- og kulturarv, sier han.

– En avslutning bør være samlende

Avdelingsdirektør Hilde Austad i Juridisk 1 i Utdanningsdirektoratet sier til iTromsø at det er opp til den enkelte skole å vurdere hvilke julearrangementer man ønsker å ha.

- Dersom man velger å ha en gudstjeneste, bør den ikke gis karakter av semesteravslutning, da en avslutning bør være samlende for alle elever på skolen. Avslutningsarrangementer, og andre markeringer i løpet av skoleåret som er ment å inkludere alle elever, bør derfor legges til skolen, slik at alle kan delta, sier

Juridisk 1 er avdelingen som har ansvaret for opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven.