– Når skoleklokka ringer ut på Borgtun, er det mange foreldre som sitter med hjertet i halsen, og like mange barn som gruer seg til å ta fatt på hjemveien. Borgtun er omringet av farlige trafikkårer, uten at det er funnet tilfredsstillende løsninger for å trygge ungene, skrev «Tromsøs» journalist Knut Hansen den 12. januar 1982.

Han bestemte seg like så godt for å bli med noen elever for å dokumentere skoleveien deres.

– Kl. 11.05 kommer første pulje småunger som skal hjemover. De stiller seg opp i snøskavlen i veikanten og strekker forsiktig ut hånda for å stoppe strømmen av trailere, lastebiler, busser og personbiler som suser forbi uten opphold – til Breivika havn, Universitetet, Tverrforbindelsen, Ørndalen eller til boligområdene på nordøya. Av og til glømmes forsiktigheten og en liten sju-åtteåring med ransel snor seg mellom kjøretøyene for å rekke bussen. At alvorlige ulykker ikke er skjedd hittil er bare tilfeldigheter, rapporterte journalisten.

TAR BUSSEN: Merethe, Jørn Karsten, Erling, Trond Ivar og Cato i tredjeklassen var redde for å bli påkjørt. De tok bussen mens det var mørkt og kaldt tok.

Ingenting hjalp

Foreldrene hadde klaget, skrevet brev og protestert, men alt falt for døve ører. Vegvesenet og Tromsø kommune henviste til hverandre og unnskyldningene sto i kø. Blant annet var det for kort avstand til Stakkevollan til at man kunne sette opp skolebuss. Gangveien fra Stakkevollan ble ansett som trygg, men var for lang for de minste. Derfor måtte de ta bussen privat og det var da mange av de farlige situasjonene oppsto.

Situasjonen var faktisk så fortvilende at skolen selv hadde tatt kontakt med politiet for å be om assistanse i den travleste tida. Det hadde ikke politiet tid til.

Mye har skjedd

Slik er det selvfølgelig ikke lenger, men Borgtuns nyansatte rektor Wenke Sørensen steiler likevel når vi forteller henne hvorfor vi ringer.

– Oioioi, det var en heftig beskrivelse. Slikt kan jo skremme de fleste, sier hun om overskriften vår.

Ifølge rektoren har det skjedd mye rundt skolen siden 1982, noe som jo bare skulle mangle. Vi snakker tross alt om 34 år.

Fartsdumper og trafikklys

– Det har blitt gjort masse langs skoleveien. Vi har fått både fartsdumper, trafikklys og nedsatt fartsgrense rundt skolen. I høst var det mer trafikk enn vi egentlig satte pris på da Universitetet har restaurert den gamle Husmorskolen for å ta den i bruk, men nå er de heldigvis ferdige. Dessuten er innkjørselen til skolen både smal, bratt og glatt på vinterstid, så man kan godt jobbe med trafikkbildet rundt skolen – og det vet jeg de gjør, avslutter Sørensen.