Av og til snubler jeg over en skatt i arkivene våre. En slik en var konvolutten som bar navnet som denne artikkelen er oppkalt etter.

Ifølge «Tromsø»s omtale av dramatikken på toppen av øya 9. oktober 1990, kan det synes som om den humoristiske arkivar kanskje overdrev litt da han merket konvolutten, men pressen bør få bonuspoeng for forsøket på å hausse opp situasjonen med overskrifta «Forbannet bilist angrep kvinne med barnevogn.»

Noen uker tidligere hadde en seksåring blitt påkjørt i veien og beboerne i området opplevde at Senjavegen ble benyttet som gjennomfartsåre for «folk fra Vesterlia, Hansmark og Sorgenfri». I tillegg opplevde de gjentatte ganger at fartsgrensen ikke ble respektert av de vel 2.500 bilene som passerte der i døgnet.

Derfor gikk de til aksjon og sperret av veien. Og det fikk politiet til å reagere.

– Ti ganger har vi ringt politiet og bedt dem holde kontroll her, men de har aldri hatt tid eller kapasitet til å komme. Og se nå..., sa beboerne til «Tromsøs « Kjellaug Lindvåg da politiet ankom med hele seks politibetjenter for å jage demonstrantene vekk.

Det skulle vise seg lettere sagt enn gjort.

Beboerne rundt Senjavegen hadde nemlig en helt egen forståelse av hvem som eide veien. Flere av beboerne eide grunnen veien lå på, mens de andre hadde ansvaret for veien ut til midtlinja. Veien hadde også blitt anlagt av utbyggerne ettersom området ble utbygd. Mens kommunen kom sveipende inn i etterkant og bare tok over. Så da kokte det over og det ble «tilløp til dramatikk».

Da aksjonistene nektet å flytte veisperringen, ble fire av dem arrestert. Deriblant en småbarnsmor og en eldre kvinne med hjertefeil (sønnen greide imidlertid å overtale politiet til å ta ham framfor moren). Etter hvert fjernet politiet sperringene selv og aksjonistene gikk over til å bruke seg selv som levende veisperringer.

Skikkelig ampert ble det imildertid ikke før politiet forlot stedet rett før rushtrafikken var avviklet. Det var da kvinnen med barnevogn ble angrepet, mens andre bilister dyttet aksjonistene unna med bilene sine.

I det rettslige etterspillet som fulgte ble den ene av de innbrakte frikjent, mens de andre ble idømt en bot på 3.000 kroner, samt en tusenlapp i saksomkostninger.

Han som ble frikjent var sønnen som berget sin hjertesyke mor fra arrestasjon.

– Han hevdet at han hadde fjernet seg etter anmodning fra politiet. Men da hans mor plutselig stod i fare for å bli innbragt, grep han inn for å hindre dette. Han var redd for at hun skulle få et anfall som følge av tumultene, skrev «Tromsø»s John Strandmo 13. desember 1990.

Og Senjavegen har vel knapt nok blitt noe bedre siden 1990?