– Jeg var og hørte på flere jobber, men fikk aldri noen. Sto også på arbeidskontorets liste, uten resultat. Derfor åpnet jeg like godt kiosk selv, for å ha noe å gjøre, sa Jørgensen til «Tromsø» 26. januar 1982.

Så med litt hjelp fra foreldrene gikk han i gang med å konvertere kjellerstua til et kiosklokale. Åpningsdagen var lørdag 23. januar og i løpet av to timer på søndag tjente han 500 kroner.

Byens yngste?

– Det har vært en del kunder, sier Tommy beskjedent, der han står bak den høye disken. Men så er han ikke særlig høy heller, Tommy, som før jul fylte 17 år, skrev journalist Knut Hansen.

Etter å ha undersøkt litt, det vi journalister kaller «graving», konkluderte Hansen med at Jørgensen var byens yngste kioskeier.

– Kanskje også den yngste i landet, spekulerte Hansen videre.

Artikkelen fortsetter under bildet

UKEBLADER: Ingen kiosk uten ukeblader. Her leverer Steinar Friberg første forsyning med ukeblader til byens nyeste og Senjavegens eneste kioskeier, Tommy Jørgensen (19).

Papirmølle

Men å åpne sin egen kiosk var ikke så enkelt som man skulle tro. Tidkrevende var det også og Jørgensen måtte selv oppsøke grossister og banker for å få lån. Det tok Jørgensen med knusende ro, bet tennene sammen og sto på.

– De kunne jo ikke lukte at jeg skulle starte opp med kiosk i Senjavegen, sa han som en forklaring.

Litt fritid

Kiosken var åpen 10–11 timer daglig og Jørgensen sto selv bak disken.

– Jo da, det blir litt fritid. Jeg stenger hver kveld klokken 19 og etter det har jeg fri, sa Jørgensen i 1982.

Denne kiosken hadde Jørgensen i et par år før han så seg nødt til å stenge.

– Det ble for lite kunder i Senjavegen, men jeg opplevde at de faste kundene og naboene støttet godt opp om kiosken, sier Jørgensen (52) til iTromsø i dag.

Fra kiosk til langtransport

Han har skiftet beite og kjører nå langtransport, en jobb han har hatt i 23 år.

Så med det har vi skrevet nok et kapittel i Tromsøs mangslungne kioskhistorie. Byen vår har hatt mange slike hvor den mest kjente nok er Rakettkiosken. Den er også kjent som Løkke-kiosken, etter Margit Løkke som i 1911 fikk tillatelse til å åpne aviskiosk på Stortorget. Hun var 18 da hun ble kioskeier.

I tillegg har vi altså entreprenører som Anton Dalsbø som åpnet to kiosker, en i domkirkeparken og en annen i Bispegata, og Olufine Øien som i 1915 åpnet kiosk på Roald Amundsens plass. Her sørget hun for at langveisfarende med hurtigruta fikk det de trengte av lektyre og frimerker.

Og nå kan vi altså snakke om Jørgensen-kiosken i Senjavegen.