Slik begynner dikteren Einar Halvdan Berger sitt dikt «Syng meg hjem». Dikteren sitter da på trammen på sitt hus på Nøtterøy og lengter nordover, kanskje til sitt barndomshjem i Finnkroken.

Variert yrkeskarriere

Berger var en mann med en variert yrkeskarriere. Som barn fisket han på storhavet med sin far i vel ti år før han ble krambodsvenn i Tromsø. I 1912 finner vi ham i Svolvær som kjøpmann og fiskehandler, og i 1916 har han reist videre til Grefsen i Oslo. Fiskebutikken hans i Oslo gikk konkurs rundt 1920 og det virker som om det var på denne tiden han bestemte seg for å satse på kunsten. Han hadde innen da også prøvd seg som poståpner, skipsekspeditør, fabrikkdisponent og gruveeier.

Hans kunstnerkarriere gikk da heller ikke på skinner, men han opparbeidet seg sakte, men sikkert internasjonal anerkjennelse.

Unikt naturtalent

– Berger er det typiske eksemplet på et unikt kraftfullt naturtalent, som har utviklet seg i en sjelden uavhengighet og originalitet. Han tilhører ingen kunstnerkrets, ingen kunstskole, ingen kunstretning, han har vokst fram i ensomhet og blir utvilsomt å fortsette med det, skrev kunstneren Bernd Lodewiges i «Ord och Bild» (1940).

Etter hvert ble Berger satt i bås med Lofotmalerne, en i og for seg ikke helt uriktig assosiasjon.

«Lofot-maleren»

– Han var og ble «Lofot-maleren», med malerier av fiskebåter i opprørt hav under forrevne svarte uværsskyer, skipbrudne på hvelvet, bilder fra fiskeværene med båter tett i tett, stille speilende fjorder i sommernattlys. Penselføringen er bred og feiende, fargene voldsomme, ofte grelle, figurtegningen som regel svak. Bildene står og faller med øyeblikkets inspirasjon, skriver Leif Østby i Bergers artikkel i Norsk kunstnerleksikon.

Refusert til Høstutstillingen

På hjemmebane vakte Berger strid, blant annet med sine utstillinger i Oslo på 1930-tallet. Etter å ha deltatt på Høstutstillingen i 1934 ble han konsekvent refusert av juryen, mens hans internasjonale ry fortsatte å vokse. Hans angivelige nazistsympatier hjalp ham heller ikke, verken i mellomkrigsårene eller etter krigen. Hans siste separatutstilling holdt han i 1958. Forrige utstilling før denne var i 1945.

Så derfor endte denne kunstneren fra en avkrok i Nord-Norge opp på veggen i Louvre, men ikke i Nasjonalgalleriet. Heldigvis har Nordnorsk kunstmuseum tatt ansvar og har i dag den største samlingen av hans verker.

Han døde i Asker, mange mil unna sitt favorittmotiv: Nord-Norge.

Ekstern lenke:

Se «Etter stormen kommer stilla» – en dokumentar om Einar Berger på NRK

Les Lodewiges portrett av Einar Berger i «Ord och Bild» (1940)

MALEREN: Einar Berger.