Jardar Johansen

Alder: 43

Yrke: Artist'

Sivilstatus: Gift, fem barn

Aktuell: Med «Den store nordnorske julekonserten» i Oslo, og sin årlige juleturné som avsluttes i Tromsø neste uke

– Hva er det rareste du har opplevd disse årene?

– Jeg har så mange episoder at jeg kunne fortalt om det en hel kveld. Vi er vant til at det mange folk på konsertene, og så har jeg ett par eksempler på da det ikke var det. I Bjerkvik kirke for ti år siden var det en kirketjener som ikke hadde hengt opp en eneste plakat om konserten. De lå fremdeles i kirka, og attpåtil kom ikke annonsene på trykk da de skulle i avisa. Det var verdens mest hemmelige konsert. Det kom seks personer og to av dem var tilfeldig forbipasserende. Da håndhilste jeg på alle – det var en festlig opplevelse. Jeg kunne også nevnt Alta hvor kun 20 personer kom og ingen klappet mellom låtene. Det er en surrealistisk opplevelse når du synger «O helga natt» og avslutter med et pang, og så er det 40 øyne som bare stirrer tilbake på deg når du er vant til at det sitter tindrende øyner i hundretalls i salen, sier han lattermildt.

– Denne søndagen holder du julekonsert i Oslo for aller første gang. Hvordan blir det for en nordlending å ta julekonserten dit?

– Jeg er veldig spent. Jeg håper at det kommer mange folk nordfra, slik at det føles litt som å komme hjem. Hvis alle nordlendingene i Oslo kommer så får vi trøbbel med kirka, men om 400–500 av dem tar turen så hadde det vært koselig. Og så får vi se om Sissel Kyrkjebø og Hanne Krogh sitter i salen og lurer på hva i all verden jeg holder på med, sier sangeren med en latter, før han fortsetter:

– Suksessfaktoren for julekonsertene i Tromsø er at det ikke er så høytidelig alt sammen. Men i stedet mye humor og en varm og god stemning, slik at man treffer en nerve og klarer å gjøre det koselig – sånn som jula skal være. Det håper jeg blir suksessfaktoren i Oslo også. Jeg har fått litt inntrykk av at når folk drar på julekonsert i hovedstaden så skal man pynte seg og det er stivt og høytidelig. Men jeg satser på fliring og å gjøre det litt mer avslappet.

– Og etter det kommer du til Tromsø for å avslutte juleturneen her?

– Ja, det blir bestandig en fest. Det er høydepunktet når vi kommer hjem til Ishavskatedralen og hele familien er med på å rigge opp og synge. De mest ihuga har kjøpt billetter for to-tre måneder siden og sitter klare på første rad. Jeg prøver å ikke skuffe dem ved å gjøre det litt større og bedre for hvert år. I år skal det blant annet handle om juletradisjoner og hva vi gjør for å ta vare på dem. Det ble veldig nært da jeg var i USA for å holde julekonsert i år – det å se hva nordmenn har tatt med seg dit av tradisjoner ble stort og sterkt, sier han.

– Hva er den største forskjellen på å synge jula inn i USA sammenlignet med Norge?

– Det er ikke så veldig stor forskjell, for det handler i bunn og grunn om å skape julestemning og en atmosfære med velfølelse. Det er ikke alle som får det fordi flere ikke har det så rosenrødt, men det fine med musikk er at det bringer fram minner. Både på godt og vondt, og da er det min jobb å finne de låtene som bringer fram de hyggelige minnene som folk kan ta med seg inn i jula, forteller Johansen.

– Hva betyr jula for deg?

– Jula for meg er veldig viktig, og ikke bare på grunn av julekonsertene. Jeg har vokst opp med nesten bare gode minner og glansbilder fra jula på Knausen i Tromsø. Da jeg holdt julekonsert for første gang for 16 år siden var det aldri for å tjene penger, men for å synge julesanger. At det ble økonomi av det var jo bare hyggelig, og da tenkte jeg at jeg kanskje kunne være musiker på fulltid i Tromsø uten å flytte til Oslo – for det var aldri aktuelt. Jeg tenkte «la oss ta et skikkelig mageplask og se om det flyter». Jula for meg er nettopp det at jeg har med meg de gode minnene og prøver å dra det inn i å lage en julekonsert med fine låter.

– Men det skal også sies at for seks år siden, da jeg skulle feire min første jul alene uten noen av barna hos meg, så var det den første jula jeg gruet meg til. Da var jeg usikker på hvordan jeg skulle angripe julekonsertene, men fant ut at jeg ikke kom til å slippe unna med det og like gjerne kunne være ærlig. Da åpnet jeg julekonsertene med å si at jeg gruet meg til jul, og da ble det flott fordi jeg fikk med dem som ikke gledet seg til jul, sier han.

– Hva er ditt beste juleminne?

– Det har blitt så mange at jeg tror ikke jeg har ett som er bedre enn andre. Jeg husker godt det året jeg som 11-åring fikk mine første slalåmski og hadde dem med meg i senga fordi redd for at de skulle forsvinne. Men jeg vet ikke om det er det beste minnet. Nå som jeg har blitt voksen så tenker jeg mer på hvorfor vi gleder oss til jul. Er det bare på grunn av julegavene? I dag kan jeg få en euforisk lykkefølelse bare av å sitte om kvelden på julaften etter at barna har åpnet gavene og det har blitt stille i huset. Da jeg var liten hadde alle så god tid i jula fordi butikkene var stengt i mange dager og de voksne hadde tid til å roe ned, spille spill og dra på familiebesøk. Spørsmålet nå er om det fremdeles er slik eller om det har forandret seg?

– Hva byr det nye året på for deg?

– Først skal jeg ut i pappapermisjon på et vis. Samtidig skal jeg nok gjøre en del forberedelser til det som forhåpentlig blir en ny USA-turne. Det var en kjempesuksess i år og det er mange som ønsker meg tilbake, så jeg antar at det blir noe neste jul også. Og så skal jeg gjøre en ting som jeg aldri har gjort før, men det kan jeg ikke si så mye mer om nå. Vi må jo ha noe å snakkes om i januar/februar også, sier artisten hemmelighetsfullt.

Kathrine Nyborg Johansen, kone: – Jeg har aldri sett Jardar så hardtarbeidende og fokusert som det jeg har i år. Jeg pleier å avskrive han fra november av, for da er han på en annen planet – han flytter rett og slett til juleplaneten. Og i år ble det tidligere fordi han har jobbet så mye med juleturneen i USA. Han er det største stabeistet jeg har møtt, og jo mer motgang han møter desto mer får han lyst til å gjennomføre det. Og så er han min beste venn, en god samtalepartner og en flott fyr å le sammen med.
Åsmund Wilter Kildal Eriksson, bassist: – Jardar er først og fremst en veldig dedikert fyr, som setter seg til tider hårete mål. Men han har en evne til å gjennomføre de, og det er veldig gøy. Og ellers så er han en strålende fyr og en veldig god musikant.
Finn Arve Sørbøe, kollega: – Jardar er veldig engasjert og energisk, og han har et enormt pågangsmot. Rundt han er det alltid mye smil og latter, og han skaper god stemning rundt seg og sine. I tillegg har han Nord-Europas største bamseklem som han deler ut. Det er på grensen til livsfarlig å bli klemt av Jardar. Foto: Tor Farstad