Etter at Troms fylkeskommune og Tromsø kommune lanserte en storstilt satsing på bybussene i november 2015, har antall reisende økt.

Fornøyd fylkesråd

Den foreløpige statistikken for 2016 viser at det var 468.769 flere busspassasjerer enn i 2015, som utgjør en økning på rundt 5,7 prosent.

Det er tall som gleder fylkesråden for samferdsel og miljø, samtidig som han er klar på at økningen må være så pass dersom målet om flere bussreiser skal nås.

– Det er selvfølgelig kjempebra tall, men skal vi ha 20 prosent flere bussreiser i 2018 enn i 2014, må vi ligge på denne økningen for å nå målet. Holder vi økningen på over fem prosent, klarer vi det, sier Ivar B. Prestbakmo (Sp).

Tester ut bussprioritering

Førstkommende mandag starter testing av kollektivprioritering og sanntidssystemet i det lysregulerte krysset ved Ishavskatedralen. Det betyr at når bussen nærmer seg trafikklyset gis det grønt lys.

– Utvalgte busser har fått utstyret på plass for uttesting. Systemet med kollektivprioritering sørger for at det sendes signal til lyskrysset om at bussen nærmer seg, samtidig som det gir beskjed når bussen har passert. Dette skal samspille med sanntidssystemet, nå skal vi sjekke at det fungerer i praksis, sier senioringeniør Pål Jøran Digernes i Statens vegvesen.

Hilses velkommen

Kollektivprioritering skal etter hvert også komme i krysset ved Troms Kraft og Polaria, og etter hvert på flere av trafikkregulerte kryss i sentrum. Det hilser driftssjef Magnar Nilssen i Nobina velkommen.

– Et system som gjør fremkommeligheten for bussene letter, hilser vi velkommen. Vi trenger det også spesielt i krysset Grønnegata/Fredrik Langes gate og ved Jaklins plass, sier Nilssen.

Kollektivprioritering fungerer ifølge Digernes best der det er kollektivfelt, noe som mangler i Tromsø.

– Nå må bussene kjøre sammen med bilene, men på Stakkevollveien er det planlagt kollektivfelt.

Tredje best i Norge

Det er bare Oslo og Trondheim som har høyere kollektivandel enn Tromsø. Om bussøkningen har ført til færre bilreiser, har fylkesråden ikke tall på. Det er også et mål at biltrafikken ikke skal øke, men være på samme nivå i 2018 som i 2014.

– Kollektivandelen i Tromsø var i 2015 på 12 prosent, vi har ikke de endelige trafikktallene for 2016 som viser fordelingen mellom kollektivtrafikk og privatbil. Jo flere som velger kollektivt, desto større er sjansen for at personbiltrafikken flater ut og helst går ned.

Satsing ga løft

Satsingen som ble gjort på tampen av 2015, med 250 nye avganger i uka på byrutene, rushtidsruter fra bydelene, nye ringruter og flere bussavganger i helgene, fortsetter i år. Fylkeskommunen har ambisjoner om at den positive utviklingen skal fortsette, og det vil komme endringer i busstilbudet.

– Satsingen vi gjorde i november 2015 ble et løft i Tromsø i bokstavelig forstand. Vi skal fortsette med å øke bussfrekvensen.

Toveis kollektivfelt

Fylkesråden mener utfordringene for busstrafikken fremover fortsatt vil være fremkommeligheten.

– Bussene står i samme kø som bilene, og derfor er toveis kollektivfelt langs eksempelvis Stakkevollveien viktig å få realisert, får å oppnå optimal fremkommelighet for bussen. Det har vi også vært tydelige på overfor Tromsø kommune, som har vurdert å gå bort fra dette, til tross for at det er vedtatt i gjeldende reguleringsplan fra 2015, sier Prestbakmo.

Langt etter Tromsø

Han kan også glede seg over flere bussreisende i Harstad, selv om det er langt fram til nivået i Tromsø. Det bor rundt tre ganger så mange mennesker i Tromsø som Harstad, men det totale antall bussbrukere i Harstad i 2016 var mindre enn økningen i antall passasjerer i Tromsø.

Det til tross, også harstadværingene ble flinkere til å ta bussen i fjor, og det totale antallet endte på 467.952 busspassasjerer, som er en økning på 21.631 (+4,85 prosent).