Det er rene idyllen på bildene, som er motiver på to postkort vi har lånt av vår postkortekspert Andreas Eileng. Postkortene er fra tidlig i det forrige århundret, og fellesnevneren er at i Tromsdalen var det usedvanlig lite bebyggelse i forhold til i dag.
Tromsøysund kommune eksisterte helt til 1. januar 1964 da bykommunen Tromsø og Tromsøysund kommune sammen med Hillesøy og Ullsfjord kommuner ble slått sammen til storkommunen Tromsø.
Tromsdalen var rene landbruksområdet og etter hvert sentrum i Tromsøysund kommune, som var Troms fylkes største kommune med et innbyggertall på mellom 17.000 og 18.000 innbyggere, like før den ble slått sammen med Tromsø kommune.
Men det var ikke bare Tromsdalen som tilhørte kommunen. Også mesteparten av Tromsøya tilhørte Tromsøysund.
Ikke rare greiene
Tromsø kommune var ikke rare greiene geografisk. Den strakte seg omtrent fra Melkeveien ved meieriet i sør via Kirkegårdsveien i vest til Søren Zachariassens vei nord. Selve Tromsøysundet dannet grensen til Tromsøysund i øst.
Tromsøysund kommune på sin side var en gigant i forhold – i alle fall geografisk. Grensen i nord gikk ved Ullsfjorden, mot øst der grensen mot Balsfjord går også i dag og på Kvaløya ved Greipstad i sør.
Den nordvestre delen av Kvaløya tilhørte også Tromsøysund, mens Ersfjorden og Kattfjorden tilhørte Hillesøy kommune. Og så var altså mesteparten av Tromsøya underlagt gamle Tromsøysund kommune.
Diskusjonen om grensene mellom Tromsø og Tromsøysund gikk heftig ved enkelte anledninger.
Historikeren Hallvard Tjelmeland forteller i sitt verk «Tromsø gjennom 10.000 år» om den gang på begynnelsen av 1900-tallet da en del utenbys borgere skrev under på en liste hvor de ga uttrykk for at de ønsket å bli innlemmet i byen.
Ville bli byborgere
Bystyret satte ned en byutvidelseskomité som konkluderte sin innstilling i 1911 med at byens grenser var altfor trange. Tjelmeland skriver at komiteen foreslo å flytte kommunegrensa vestover, oppover på øya, hvor det var kommet ny bebyggelse.
– Det var da også fra disse personene ønsket om å bli innlemma i byen kom, skriver Tjelmeland som også forteller at ønsket ikke møtte noen forståelse i Tromsøysund kommune fordi den ville miste store skatteinntekter fra de velhavende villaeierne like utenfor bygrensa ved en slik grenseendring.
– Tromsøysund kunne akseptere en utvidelse sørover, men ikke oppover, skriver Tjelmeland som også forteller at departementet ga byen medhold i den foreslåtte utvidelsen i 1915 og at Stortinget vedtok den samme år.
Striden om kommunegrensene ble imidlertid ikke bilagt. Den dukket opp med jevne mellomrom inntil de to kommunene ble slått sammen 1. januar 1964.