Tidligere byråd for helse- og omsorg, Fremskrittspartiets Kristoffer Kanestrøm, sier at tiltaksplanen absolutt er på sin plass, men at det gjenstår mye hardt arbeid før man er i mål.

– Det er langt fra enkelt, og det er mange saker som henger sammen og som må løses før sektoren er på rett kjøl, sier han.

Mange av tiltakene er prøvd tidligere uten resultat, sier han.

Mangler hjelpeapparat

– Sykefraværet har man jobbet med veldig lenge, men det går ikke an å kun vedta at det skal ned – man må finne ut hvordan, sier Kanestrøm.

Den største ressurstyven er dog at kommunen ikke har et tilpasset hjelpeapparat.

– Det har vært kjent lenge at kommunen har stor mangel på hjelpetiltak som er tilpasset behovene til brukerne. Det er på grunn av manglende planlegging fra politikerne som ikke har investert i de rette institusjonene, sier han.

Under det tidligere borgerlige byrådet ble det gjennomført en lignende kartlegging av tjenestene – den såkalte PwC-rapporten. Også den pekte på det man beskrev som «hull i omsorgstrappa».

– Når man ikke kan sette inn hjelpetiltak på rett nivå blir gjerne hjelpebehovene langt større og dyrere, sier Kanestrøm.

Senket tjenesteterskelen

Høyres formannskapsmedlem Anna Amdal Fyhn er også enig i hovedhensiktene med tiltaksplanen.

Foto: RONALD JOHANSEN

– Vi må få ned merforbruket, og en nødvendig vei å gå er kanskje å senke terskelen for hvilke tjenester vi skal gi, sier hun.

Ifølge henne er det tjenestene som koster penger.

– Kanskje må vi gå gjennom tildelingspraksisen i kommunen for å se om de tjenestene vi tilbyr er noe vi er pålagt å gi eller ikke, sier hun.

Effektivisering av tjenestene kan også gi store effekter, men kun om kvaliteten på tjenesten opprettholdes.

– Om vi gir dårlige tjenester så vil vi ikke få den effekten vi ønsker – og da vil neste steg koste mer, og vi vil være like langt, sier hun.