Mikkel Gaup hadde ikke mye på skuespiller-CV-en da han kranglet seg til en audition med Nils Gaup og filmcrewet som skulle filmatisere «Veiviseren» i 1987. Med et innsendt bilde, hvor Gaup lignet mer på 80-tallsartisten Limal med blondt hår og ring i øre enn seg selv, fikk han til slutt rollen.

– Det startet med at jeg mistet lappen i min gamle Amazon mens jeg var på tur for å kjøpe øl, sier Gaup, som heldigvis ikke trengte å kjøre bil under innspillingen. Her gikk det i skikjøring og få dialoger.

– Nils hadde et veldig godt team, både på scenografi, kamera og sminke. Det var proft på absolutt alle punkter. Den jobben Nils gjorde der med å få tak i de rette folkene var avgjørende og en god del av suksessen til filmen.

Springbrett

«Veiviseren» ble den aller første samiske spillefilmen hvor både regissør og skuespillere var samiske. Filmen ble solgt til over 90 land, og endte opp med en Oscar-nominasjon for beste fremmedspråklige film.

– Det ble et springbrett for meg. Helt klart. Jeg fikk bygge på talentet jeg hadde, og det er en stor ære for meg at de nå tar den fram igjen.

Filmen kom like etter kampen om Kautokeino-vassdraget, hvor Mikkel selv sultestreiket utenfor Stortinget. Skuespilleren forteller at det skjedde mye i bevisstgjøringen om den samiske identiteten. Og filmen ga ikke en mindre vitamininnsprøytning i identitetsjaget.

– Det er Nils Gaup vi har å takke for dette. Filmen står seg fortsatt den dag i dag og det hadde vært kult å møte noen som skal se filmen for første gang nå som det er stumfilm med ny musikk. For det er ikke mye dialog i filmen, sier Gaup.

Artikkelen fortsetter under bildet

GODE MINNER: Mikkel Gaup minnes godt innspillingen som endte opp med å være den aller første samiske filmen på lerretet.

Mikkel i hønsegården

I 2017 vises filmen fortsatt i grunnskolen som en del av undervisningen, og det er ikke tvil om at «Veiviseren» har kultstatus i norsk filmhistorie. Mikkel Gaup erindrer godt premièrefesten i Oslo hvor man fikk god oppmerksomhet for å være hovedrolle.

– Kongen og dronningen var til stede. Kritikkene var bare toppkarakterer over hele linja. Bortsett fra en samisk avis som ga terningkast tre. Man blir ikke profet i eget land ...

– Du var ung, kjekk, blåøyd same i Oslo. Hvordan var oppmerksomheten hos damene?

– Har du hørt om Mikkel i hønsegården? Man er 19 år og jeg var en snill gutt, sier Gaup med et stort glimt i øyet.

– For en tid ungdommen var. Så mye energi og mye bra ting på gang. Det var en fin tid.

Konsert under visningen

Fem musikere fra musikkonservatoriet har fått i oppgave å lydlegge filmen live under visningen fredag. Her blir de få dialogene tekstet, mens Marja Helena Fjellheim Mortensson joiker.

– Det ser lovende ut. vi gleder oss veldig. Dette blir en helt ny vri på «Veiviseren». Alle har et forhold til filmen, men dette blir litt annet, sier Jakop Janssønn, som er musikalsk leder for prosjektet. Han er selv like gammel som filmen, og har et sterkt forhold til produksjonen.

– Det vanskelige er at det er en klassiker. Tukler man i slikt kan man forarge eller engasjere folk. Det er en herlig ting å ta del i noe som folk bryr seg så mye om, sier Janssønn.

– Det vi har prøvd på er å få det røft og nakent. Det er ingen synther eller elektronika i lydbildet. Det er viddas cowboyer vi skal få fram. Jeg er veldig spent på hvordan Mikkel vil ta dette. Musikken som er på fra før er virkelig fantastisk, så vi gjør ikke dette fordi det trengs å gjøres.

FILMMUSIKK: Vladislav Denim (fra venstre), Jakop Janssøn, Marja Helena Fjellheim Mortensson og Magnus Wiik har komponert musikken som skal fremføres live under TIFF.