– Umberto, ja. Han var vel ikke akkurat en helt i den norske polarhistorien, men han var utvilsomt en del av den, sier Kurt Mydland, daglig leder i den tradisjonsrike familiebedriften fra 1920.
Kurt forklarer hvorfor de valgte å kalle den prisvinnende spekeskinka si for «Umberto» – som i Umberto Nobile, den kjente italienske polfareren som ble savnet i isen da H. Mydland AS var en åtte år gammel slaktebedrift i Tromsø.
Det var i jakten på den savnede italieneren at vår egen Roald Amundsen dro til Tromsø for å fly videre nordover i en leteaksjon. Nobile ble funnet i god behold, mens Amundsen forsvant med sjøflyet «Latham» en junidag et sted utenfor Tromsø. Tapet av den norske polarhelten føltes så sårt at en landgang ble ført direkte fra skipet som fraktet den bergede Umberto Nobile til Norge, og over til jernbanevogna som førte ham ut av landet.
Umberto skulle ikke få trå på norsk jord!
Gullskinke
Nå er polfarerens fornavn trykket på plastemballasje i diverse kjøledisker. I løpet av 2017 er sjansen god for at den blir Mydlands første spekeskinke som selges i hele Norge. Fra før har Umberto-skinka fått plass i Meny-kjeden som holder til fra Trondheim og sørover.
– «Umberto»-skinka er en del av en serie kjøttprodukter vi markedsfører som «arktiske varer». Vi lager også en spekepølse som bærer navnet «Frans Josef», utdyper Kurt Mydland.
Der den italienske, Mussolini-støttede, polfareren beskrives som en noe tvilsom karakter i historiebøkene, har spekeskinka som bærer navnet «Umberto» fått de beste kritikker. I år vant den gull i klassen for spekeskinker i norgesmesterskapet for kjøttprodukter. Mydland vant i alt fire gullmedaljer for forskjellige produkter. I det hele ser kontoret til Kurt Mydland ut som troférommet til et idrettslag. Diplomer, medaljer og pokaler pryder den ene veggen. Der henger også premien for umbertoskinka i den arktiske serien.
Produktene er rettet mot turistmarkedet. Mydland har også inngått leveringsavtaler med egne produktserier for Hurtigruten og turistvirksomheter. Hos førstnevnte har serien fått det klingende navnet «Norway Coastal Kitchen». Rundt 50 prosent av markedet er i den type salg og i hotell- og restaurantbransjen. Den andre halvparten er i dagligvarehandelen, skjønt reinspekepølsa også selges som snacks over disk på bensinstasjoner.
Selges ikke til «søringer»
Brødrene Kurt og Erik er fjerde generasjon som driver familiebedriften. Kurt er blant annet utdannet kjøttskjærer, men nå sitter han mest ved skrivebordet med administrative oppgaver. Broren Erik Mydland er kvalitetssjef. Produksjonen har blitt stadig mer omfangsrik med årene. Mydland er langt mer enn Mydlandpølsa som er bedriftens signaturvare i hjembyen.
– Vi får mange telefoner sørfra av folk som ønsker Mydlandpølsa i butikkene, men den selger vi ikke i Sør-Norge. Pølsa er forbeholdt nordlendinger, sier Kurt med glimt i øyet.
Mydland anser signaturpølsa si for å være ferskvare. Skal den selges sørpå, må holdbarheten økes.
– Det lar seg selvfølgelig gjøre. Frakt av varer er ikke dyrt. Vi må imidlertid endre måten vi produserer pølsa på – og dermed endre Mydlandpølsa. Det er vi ikke tjent med. Da holder vi den eksklusiv for nordlendinger, sier den daglige lederen bestemt.
Spekemat har lang holdbarhet og krever ingen endring i produksjonen.
– Dermed ser vi for oss at det er fornuftig å forsøke å selge de produktene i andre deler av landet eller internasjonalt. For eksempel vil reinsnacks-pølsene som selges kunne gå nasjonalt i år, sier Kurt Mydland.
Som en lokal produsent som også satser nasjonalt har Kurt Mydland fått med seg saken mellom Mack og Rema 1000.
– Vi selger produkter hos Rema, ut over det ønsker jeg ikke å kommentere saken, sier Mydland.
Ustoppelige veteraner
Kurt Mydland viser til pålitelighet, oppgradering av maskiner og spesielt de ansattes kompetanse med fokus på utvikling av nye produkter, som hovedårsaken til de gode resultatene.
– Vi satser tungt på kompetansen til våre ansatte. Med økt salg har vi dessuten ansatt to nye personer årlig de siste fem årene, sier Kurt.
En del av kompetansen Mydland-sjefen viser til, sitter i hodet og kroppen til kjøttskjærer-veteranene Odin Tårnes (76) og Tor Bertheussen (70). Begge kunne nå ha slappet av i en bedagelig pensjonisttilværelse. Likevel velger de å stå i produksjonen til Mydland.
– Jeg kunne vel blitt fulltidspensjonist for ti år siden, sier Odin, mens han lemper på deler av halvannet tonn svinekjøtt som skal bli til bacon.
Odin startet arbeidslivet som bygningsarbeider, men fikk i oppdrag å kjøre kjøttvarer for bedriftens grunnlegger Henrik Mydland i 1962. 55 år senere har han fortsatt entusiasmen som førte ham inn i bransjen.
– Jeg sliter nå ut fjerde generasjon Mydland, sier Odin.
Han ser med et lurt blikk bort mot kvalitetssjef Erik Mydland.
– En av gluintan mine. Erik har jeg kjent siden han var syv år gammel. Jeg skal i alle fall holde på til jeg blir 80, sier Odin.
Da er vi kommet til 2020 og bedriften fyller 100 år.
Tor Bertheussen har vært i bedriften siden starten av 1990-tallet. Han har heller ingen planer om å gi seg med det første.
– Hovedårsaken til at vi blir værende i arbeid er at arbeidsoppgavene er interessante og at det sosiale miljøet her er bra. Helsa bestemmer hvor lenge vi holder på, sier Tor.
Begge er involvert i produktutviklingen og har et brennende ønske om å ta vare på gamle håndverkstradisjoner.
Om alt går etter planen vil den produksjonen skje i nye og utvidede lokaler.
Utvider for 35 millioner
H. Mydland AS eier ei brukbart stor tomt ved Workinntunet, der også fabrikken står. Nå tar de sikte på å utnytte tomta bedre.
– I alt planlegger vi å bygge ut 2.500 kvadratmeter i to etasjer, du kan si herfra og bort til Dragøys bygning, sier Kurt Mydland, og peker gjennom kontorvinduet mot parkeringsplassen.
Utvidelsen vil være en dobling av dagens areal. Produksjonslokalene utvides en del, men det er i hovedsak lager, logistikk og kontorer som opptar plassen i den nye fabrikken som har en kostnadsramme på 35 millioner kroner.
Satte ny omsetningsrekord
De siste årene har omsetningen til Mydland hatt en fin kurve. I 2012 var omsetningen 66 millioner kroner. I 2016 passerte H. Mydland AS 100 millioner kroner. Årsresultatet har også vært stigende. I 2011 viste regnskapet et årsresultat på en halv million kroner i minus. Siden da har det bare gått én vei; 2015 ble kronet med fem millioner i pluss. Det ferdige regnskapet for 2016 er ennå ikke klart.
– For andre bransjer er en driftsmargin på fem prosent lite, men for oss er det ganske bra. Marginene i kjøttbransjen er små, forklarer Mydland.
100 millioner kroner er en milepæl for kjøttbedriften på Langnes. Årsaken til at de har vokst har ifølge Kurt Mydland «naturlige årsaker».
– Mydland vokser fordi folk vil ha varene våre. Vi har ikke kjøpt opp andre bedrifter for å utvide, vi har utvidet sortimentet, sier Kurt.
Bedriften er oppdagelsesreisende i kjøtt. De tester kontinuerlig ut nye landskap i smak og form.
– Mydland er ikke en bedrift med stort produksjonsvolum, men en bedrift som leverer et bredt spekter av kvalitetsprodukter. Produkter som fungerer skiftes ikke ut – vi legger heller nye produkter til sortimentet.