2. mai 1997 kommer stortingsmelding nummer 46 (1996–1997) hvor det fremkommer at regjeringen ønsker å etablere åtte «nasjonalhavner» i Norge, og en av dem i Tromsø.
2002: «Tromsø som nasjonalhavn, Breivika havneavsnitt: Konsekvensutredning» utarbeides og utlyses av Barlindhaug Consult AS. Samtidig varsler regjeringen at penger til prosjektet ikke vil bli utløst før NTP-en blir behandlet på Stortinget i 2004. Fiskeriminister Svein Ludvigsen sier han vil legge fire kriterier til grunn for å kvalifisere til «nasjonalhavn»: Havnen må ha en tilstrekkelig godsmengde og passasjerantall. Arealene må være store nok og det må legges til rette for vekst. I tillegg må havnene være intermodale, det vil si at de må være møtepunkter for alle typer transport som vei, fly og jernbane og havnene må vise at de har ambisjoner.
2002: Lokalbefolkninga på Isrenna vil ikke ha havn der, mens befolkningen på Balsnes melder fra at de ønsker havna der. Befolkninga i Finnvika gir også klar beskjed om at de ikke er interesserte.
Februar 2003: En simulering gjort ved den maritime skolen viser at det er mulig å ferdes trygt med store cargoskip gjennom Rystraumen. I et intervju med Nordlys sier havnesjef Halvar Pettersen at en fullt utbygd havnestruktur på Balsnes har et prisanslag på 2,7 milliarder kroner, og at Finnvika og Breivika vil koste tre ganger så lite.
Mars 2003: Det blir skandale når det kommer fram at Tromsø Havn har oversett kommunens vedtak om at de ikke får drive med masseutfylling i havneområdet Breivika/Isrenna mens konsekvensutredningen pågår, og dermed brutt loven.
September 2003: Mack er i møter med kommunen og Tromsø Havn om muligheten for å utvide eller flytte produksjonen til en annen lokalisering i Tromsø kommune.
Oktober 2003: Tromsø kommune, Tromsø Havn, Troms fylkeskommune og Næringsforeningen setter ned en arbeidsgruppe der alle partene er representert og skal se på et areal til et nytt industriområde. De tre stedene som vurderes i første omgang er Tønsnes, Balsnes og Finnvika.
2004: Det kommer fram at arbeidet med storhavn i Tromsø utsettes til etter planperioden til NPT-en (2006-2015).
Mai 2005: Tromsø kommune tilbyr Mack og ASKO Nord å etablere seg enten i Breivika eller på Tønsnes. Direktør Bredrup utelukker Breivika totalt som et alternativ.
Mai 2005: Det vedtas enstemmig i kommunestyret å anlegge ny storindustrihavn i området Grøtsund fort- Tønsnes. De vil ha arbeidet i gang kjapt slik at ASKO og Mack også kan etablere seg i området, og slipper å flytte ut av byen.
Høsten 2005: Tromsø Havn går i forhandlinger med Skifte Eiendom for å kjøpe Grøtsund fort.
Høsten 2006: Tromsø havn kjøper Grøtsund fort for 10 millioner.
Senhøst 2007: Planutvalget i Tromsø kommune går inn for reguleringsplanene for storhavnen (inkludert planene for fylkesvei 53 mellom Kroken og Tønsnes). Samtidig får Mack og Asko beskjed om å sette i gang med byggeplanene i området. Bredrup sier det er uaktuelt før de får en avklaring på tomteprisen.
Senhøst 2007: Tromsø kommune ønsker å flytte oppsamlingsanlegget for rein fra Tønsnes til Vågnes som er resultat av havneetableringen i området.
Februar 2008: Kommunalsjef Irene Valstad Simonsen avviser kritikken om at Tromsø kommune har behandlet det nye næringsområdet på Tønsnes tregt, og spesialrådgiver Kolbjørn Bjørkestad kaller det den hurtigste konsekvensutredning noensinne i kommune.
Februar 2008: Kranglingen mellom kommunen og beboerne om den vedtatte utbyggingen av fylkesvei 53 mellom Kroken og Tønsnes starter for fullt.
5. mars 2008: Det blir kjent at Mack flytter til Nordkjosbotn. Utregningene deres viser at valg av Tønsnes ville gitt rundt 300.000 kilometer mer med tungtransport årlig enn Nordkjosbotn.
6. mars 2008: Frp melder at de trekker støtten til etableringen av «nasjonalhavna» på Tønsnes. Gruppeleder for Høyre, Øyvind Hilmarsen, sier at de vil sjekke om ikke Balsnes kan være et rimeligere alternativ.
11. april 2008: Programstyret for næringsrettede midler til regional utvikling (RDA II) gir en bevilgningen på 61,5 millioner kroner til utvikling av industriprosjektet på Tønsnes, hvorav 50 millioner skal gå til utbedring av fylkesvei 53 og 11,5 millioner skal gå til arkeologiske utgravinger.
1. juli 2008: Tromsø Museum gjør de første utgravningene på Tønsnes. Det blir gjort mange spennende funn i løpet av sommeren.
27. september 2008: Riksantikvaren gir klarsignal til igangsettingen av havneutbyggingen på Tønsnes, og skriver at de arkeologiske undersøkelsene på Tønsnes nå er avsluttet.
27. desember 2008: Tromsø kommune har utført deler av det planlagte arbeidet med tilrettelegging av Tønsnes havn-, industri- og næringsområde, og sendt den første delrapporten over prosjektet til RDA-styret. Det er snakk om 10,3 millioner kroner de vil ha utbetalt etter kulturminneutgravingen.
Februar 2012: Asko Nord etterlyser fremdeles tomten de ble lovd på Tønsnes, og sier de må ha på plass et nytt lager innen 2011.
Juni 2009: Fylkesmannen gjør en endelig klagebehandling på vedtaket om reguleringsplanen for fylkesvei 53 mellom Kroken og Tønsnes, og beslutter at klagene ikke skal tas til følge.
Sommeren 2009: Tromsø Museum gjør nye utgravninger på Tønsnes for å bekrefte sensasjonsfunnet fra 2008.
Januar 2010: Kommunestyret vedtar etter en lang debatt at landføringsanlegget for reindrift skal flyttet til Vågnes når arbeidet med industrihavna på Tønsnes starter.
April 2010: Havnesjef Halvar Pettersen varsler at byggingen av anlegget på Skarpneset skal starte i 2011. Prosjekt første byggetrinn er på 85 mål og skal blant annet legge til rette for en kaistruktur som gjør det mulig å ta inn borerigger og store flytende konstruksjoner. Den planlagte kaiastripa blir på om lag 200 meter med en dybde på 25 meter. Det gjør at man kan ta inn skip med enorme dimensjoner. Utbyggingen på Tønsnes har 470 mål til rådighet, men med muligheter for utvidelse til 900 mål.
12. juli 2010: Det blir klart at ASKO Nord flytter til Leirbakken i Ramfjord.
Desember 2010: Fem grunneiere krever 250 kroner per kvadratmeter i erstatning fra kommunen for grunnavståelse til opparbeidelse av gang- og sykkelvei, samt utvidelse av fylkesvei 53 i forbindelse med etablering av havnen på Tønsnes.
16. desember 2010: Kommunestyret vedtar å bygge industrihavn på Tønsnes for 260 millioner kroner. Frps Jan Blomseth kalte hele prosjektet for økonomisk galskap under behandlingen, og fikk støtte fra Rødts Jens Ingvald Olsen.
23. februar 2011: Norconsult varsler at de setter i gang med reguleringsplanarbeidet for Tønsnes havneområde.
Juni 2011: Folkeaksjon mot industrihavna på Tønsnes lanseres, og krever at politikerne stopper «denne stormannsgalskapen som industrihavn på Tønsnes representerer».
Sommeren 2011: Nye arkeologiske utgravninger foretas på Tønsnes, og arkeologene uttrykker et ønske om mer tid til å grave i områdene i årene som kommer.
12. oktober 2011: Havnesjef Halvar Pettersen varsler byggestart på Tønsnes i mars 2012, og sender ut anbudet.
1. desember 2011: Aker Solutions sier de vil etablere seg i Tromsø.
9. februar 2012: Byutvikling melder at forholdet rundt reinflyttingen på Tønsnes må være avklart før det gis ramme- og igangsettelse for bygging av kaianlegg med terminalområdet på Tønsnes.
Februar 2012: vedtatt investeringsbudsjettet for Tønsnes?
Mars 2012: Tromsø Mekaniske lufter ideen om at de kan være interessert å flytte skipsverftet til Grøtsund Industripark på Tønsnes. Fylkeskonservatorer varsler at den etableringen vil komme i konflikt med tidligere registrerte arkeologiske kulturminner.
April 2012: Kommunen varsler at de ønsker nye vannledningstraseer fra Tromsøya til Kroken og Tønsnes.
12. mai 2012: Tromsø Havn har inngått avtale med Skanska verdt 120 millioner kroner for industrihavna på Tønsnes. Byggetrinn 1 omfatter en 130 meter dypvannskai med dybde på 22 meter ved kaifront. Totalt skal det brukes opp mot 300 millioner kroner på industrihavnen.
22. mai 2012: Havnesjef Pettersen presenterer en samarbeidsavtale med ASCO, IOS Intermoor og Tristein (alle store aktører innen olje- og gassindustrien) ved Grøtsund Offshorebase. De skulle leie 85.000 kvadratmeter.
Mai 2012: Remiks Miljøpark AS, Remiks Næring AS og Remiks Produksjon AS melder interesse for å etablere seg ved Tønsnes Havn.
Juni 2012: Arbeidet går endelig i gang på Tønsnes havn. Planen var da at den skulle stå ferdig i 2014.
August 2012: Tromsø Museum gjør ekstrautgravninger ved Tønsnes, som bidro med ytterlige oppsiktsvekkende funn.
September 2012: Gang- og sykkelveien fra Krokensenteret til et godt stykke nord for tankanlegget på Skjelnan er ferdig. Strekningen har også fått nytt veidekke, brua ble utvidet og flyttet. Det kostet 50 millioner kroner. Avdelingsdirektør i Statens vegvesen melder at det vil koste minst like mye for å gjøre det samme arbeidet på vei nordover helt til Movika.
Oktober 2012: Regjeringen foreslår å kutte 70 millioner kroner i RDA-ordningen i 2013, på toppen av kuttet på 67 millioner i 2012.
11. desember 2012: Nyhet om at Havnestyret kan ha inngått en ulovlig kontrakt på hele 221 millioner kroner om bygging av Tønsnes industrihavn. Stridens kjerne er om kommunen brøt loven ved ikke å lyse ut en ny anbudsrunde da prislappen økte fra 140 til 221 millioner kroner i 2012.
Januar 2013: Ytterlige 50 millioner kroner i RDA-midler loves prosjektet til den nye storhavna på Tønsnes.
Februar 2013: Den planlagte oljebasen på Olavsvern varsler at de vil være en konkurrent til havna på Tønsnes. Olavsvern Group AS kjøpte den nedlagte marinebasen for 38,1 millioner, betydelig under taksten på 105 millioner kroner.
Juni 2013: Tromsø Havn vurderer å selge flere av deres eiendommer for å finanseriere utbygging på Prostneset og Tønsnes.
Juli 2013: Tromsø Havn må betale 955.500 kroner for dokumentasjon av kulturminner i forbindelse med Tønsnes havne- og industriområde.
August 2013: Prosjektleder for Grøtsund industripark forteller at den nye dypvannskaia er i rute, og skal stå klar innen fristen (15. august 2014).
September 2013: Havnesjefen melder at han tror Tromsø Havn vil triple omsetningen i løpet av tre år, altså omsette for 200 millioner kroner.
November 2013: Tromsø havn bestiller nye arkeologiske undersøkelser på Tønsnes. Den vil de skal deles inn i to faser, med første utgraving i 2014 og siste i 2015.
November 2013: Byrådet varsler at det er satt av 12,5 millioner kroner i investeringsmidler i 2014 for å videreføre arbeidet med utbyggingen av Tønsnes industrihavn.
Januar 2014: Skipsverftet skriver opsjonsavtale med Tromsø Havn om tomtekjøpet for å flytte sin virksomhet til Grøtsund.
Mai 2014: Den nye vannledningen til nyhavna på Tønsnes er i konflikt med reindriften. Årsaken var at kommunen hadde revet deler av innhegningen som brukes til reinsamling.
Juni 2014: I et ekstraordinært kommunestyremøte, hvor mange av de faste representantene i kommunestyret var bortreiste, behandles søknaden til Tromsø Havn om å ta opp et lån på utrolig 600 millioner kroner. Forutsetningen er at Tromsø Havn vinner en russisk storkontrakt (den så kalte «Yamal-kontrakten»), der deler av arbeidet på en stor gassutbygging på Jamalhalvøya i Russland kan gjøres i Tromsø. i dokumenter fra Byrådet kommer det fram at byrådet mener at Tromsø Havn i for liten grad har fokusert på risikoen i gigantutbyggingen, og vært for optimistiske i enkelte av sine anslag. Forslaget går gjennom på tross av massiv kritikk fra flere hold.
Sommeren 2014: Nye utgravninger foretas på Tønsnes. Nye unike funn blir gjort.
Desember 2014: Første byggetrinn på Grøtsund havn- og industriområde er ferdig og ble gjennomført innenfor kostnadsrammen på 300 millioner kroner.
Januar 2015: Aker Solutions terminerer MMO-virksomheten i Tromsø.
Januar 2015: Den nye vannledningen til Kroken og Tønsnes er flere måneder forsinket. Grunnen er et betydelig undervannsras og et stort granatfunn på Tønsnes. Det medfører ekstrakostnader på minst 20 millioner kroner.
Mai 2015: Nordlys avslører en budsjettsprekk på 49 millioner kroner på prosjektet som var delt inn i tre deler: rørledningen over sundet, vannfordelingsanlegg, og ledningsnett opp til høydebassenget og selve høydebassenget.
Mai 2015: Tromsø Havn leverer tilbake lånegarantien på 600 millioner kroner etter å ha tapt «Yamal-kontrakten».
Mai 2015: Nordlys skriver at offshorebasen fortsatt står tom. De skriver videre at avtalene med IOS Intermoor, ASCO og Tristein ikke nødvendigvis betyr etablering av dem på området på Tønsnes i nærmeste fremtid.
25. juni 2015: Havnesjef Pettersen og styreleder har offisiell åpning av storhavna på Skarpneset. Der lå det klart et areal tilsvarende 70 fotballbaner, men fremdeles ingen leietakere.
Desember 2015: Havnesjefen varsler at de gjerne tar imot andre deler av energisektoren som vindkraft, bølgekraft eller lignende på Tønsnes, ikke bare olje og gass.
Januar 2016: Tromsø Havn søker kommunen om tillatelse til å et offshorelager på 3.000 kvadratmeter på Tønsnes.
April 2016: Forsvarsbygg varsler nå at de sier opp sin avtale om leie av Ekserserhallen på Tønsnes. Da gjenstår kun noen mindre leietakere i området, tre år etter at utbyggingen på Skarpneset startet.
Mai 2016: Nordlys avslører at sluttsummen for vannledningen over sundet til den nye offshorehavnen er på 100 millioner kroner. Det var budsjettert til 33 millioner. Overskridelsene er større enn byggeskandalen Tromstun skole. Arctic SeaWorks stevner Tromsø kommune for 21 millioner kroner etter uenighet om sluttoppgjøret.
22. juni 2016: Den enorme boligriggen «Floatel Superior» kommer til Tønsnes.
August 2016: Olavsvern Group AS vinner anbudet om å ta imot boreriggen «Songa Enabler» for vedlikehold og vinterlagring.
November 2016: Tromsø Havn trekker søknaden om å etablere et nytt offshorelager på Tønsnes.
November 2016: Ved utgangen av august kunne Tromsø havn rapportere om et overskudd på nærmere 17 millioner kroner.
Januar 2017: Olavsvern Group AS får den gigantiske boreriggen «Songa Enabler» gjennom Rystraumen uten problemer.
Kilder: iTromsø, Nordlys og E24.
