Audun Rikardsen, professor i arktisk og marin biologi på UiT og velkjent naturfotograf, forteller at de en av de siste knølhvalene utenfor Tromsø ble satellittmerket tirsdag denne uken. Nå har de fleste hvalene forflyttet seg.

– Mange av hvalene er i ferd med å dra sørover eller vekk fra fjordene nå. Vi har flere indikasjoner på det, også med de satellittmerkede knølhvalene. Det var fortsatt en del hval her i helgen, men nå begynner de å bli færre. Det er noen få igjen, og spesielt knølhvalene er det få igjen av nå. Vi har kontakt med seks av de satellittmerkede hvalene. Den som ble merket tirsdag er fremdeles i området, men de andre fem har forlatt Tromsø. Den ene av dem den har passert Færøyene for noen dager siden og er i åpent hav på høyde med Shetlandsøyene med stø kurs sørover. To andre spiser sild langt ute i havet utenfor Lofoten og Vesterålen. Og så er det en som var utenfor Senja, men nå er i havet utenfor Tromsø, mens den siste som har vært ved Skjervøy lenge, også er på vei ut i havet nå.

Følger hvalene

Totalt har ti knølhvaler blitt merket denne sesongen, men fire av dem mistet merkene etter 1–3 uker, forteller Rikardsen.

Grunnen til at hvalene forlater Tromsø er fordi mange av dem drar videre til kysten av Vest-Afrika og Karibia for å parre seg eller føde barn.

– Det er på denne tiden de begynner å forflytte seg dit. Det er høysesong der i februar og mars, forklarer UiT-professoren.

– Deretter svømmer de nordover igjen og beiter i Norskehavet, Barentshavet, ved Svalbard og noen langs norskekysten om sommeren. Det blir spennende å følge dem, fordi vi vet ikke hvor alle vandrer eller oppholder seg i perioden etter at de forlater kysten her, legger han til.

Starten på slutten

– Hvordan har hvalsesongen i Tromsø vært denne vinteren?

– Den har vært spesiell og annerledes enn mange andre sesonger. Til å begynne med kom det ganske lite hval hit. Det var en del spekkhogger før jul, men overraskende lite knølhval. Vi fikk inn en del rapporter om knølhval lenger nord, og så kom det inn en del hval hit rundt juletider. Det som er spesielt er at det har vært betydelig mindre sild her enn tidligere år. Jeg er redd vi er i ferd med å se starten på slutten. Hvis ikke silda kommer hit så kommer ikke hvalen heller. Vi vet at silda av naturlige årsaker skifter beiteområder over noen tiår, og at silda da finner andre områder å overvintre eller beite. Selv om den totale sildebestanden fortsatt er relativt stor, så er det bare en del av bestanden som kommer inn i fjordene våre. Det er den store og eldre silda som kommer inn i fjordene og det er trolig mange av de samme som gjør dette hvert år «av gammel vane», sier han og utdyper:

– Den vil av naturlige årsaker forsvinne herfra. Så det er ikke et evigvarende fenomen. I år er det mindre sild her, men til gjengjeld minst like mange fiskebåter. Det som er saken med silda er at den ofte er like enkel å samle selv om det er lite eller mye av den fordi den holder seg så tett samlet. Men når det er lite sild og mye fiskebåter så fisker vi også opp silda mye fortere, i tillegg til at hvalene spiser sild. Vi fisker opp silda som har som tradisjon å komme hit, og dermed fremskynder vi prosessen med at silda ikke lenger kommer inn i fjordene her, forklarer Rikardsen.

Skjervøy = nye Tromsø?

Han forteller videre at turistnæringen både på Andenes og Senja har hatt utfordringer på grunn av færre hval. Mens Skjervøy på sin side har hatt en god del sild.

– Det kan hende at Skjervøy kan bli det nye Tromsø neste vinter. Det ser ut som hvalene flytter seg lengre og lenger nord for hvert år, sier UiT-professoren.

– I Tromsø har vi hatt en god del spekkhoggere, og en del knølhval – men det har vært mer konsentrert i år enn tidligere slik at det oppleves som mye selv om det egentlig trolig er færre hval. Det er mindre sild og vi har mistanke om at det også er færre knølhval.

Han mener hvaleventyret utenfor Tromsø ikke vil fortsette.

Helt på tampen

– Det kommer ikke til å vare. Og hvis jeg skal se på signalene fra i år så gjetter jeg at vi ser starten på slutten. Det har vært en helt annen sesong og jeg er redd for at vi er i ferd med å se de siste hvalene i Tromsø. Men jeg håper at jeg tar feil, legger Rikardsen til.

Årets hvalsesong er i hvert fall på hell, ifølge professoren.

– Det vi ser er at hvalene vi merker her er mye på leting og vandrer mye. Det tyder på at de er rastløse. I fjor var hvalsesongen rekordlang og varte helt til månedsskiftet februar/mars. Men jeg er ganske sikker på at det ikke er så mange hvaler igjen i Tromsø nå. Vi er nok helt på tampen, mener Rikardsen.