Da iTromsø, i etterkant av Tromsø Arbeiderpartis olje-nei, trykket en reportasje om stridsspørsmålet, ble det av Brage Sollund Larsen påpekt at flere parter nok må realitetsorientere seg om muligheten for enighet for konsekvensutredning av de unike naturområdene utenfor Norskekysten. En av disse var Norsk olje- og gass. Larsen mener debatten om oljeutvinning i LoVeSe er blitt så polarisert at man ikke kan forvente seg et kompromiss eller enighet på lang, lang tid.

Administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, er på sin side mer optimistisk. Han mener tiden nå er kommet for å bli enige.

– Olje- og gassvirksomhet vil være svært viktig for Norge de neste 30 årene, og jeg mener det vil være helt feil fremgangsmåte å unnlate enkelte områder fra konsekvensutredninger. Kunnskap om havområdene våre vil være essensielt i årene som kommer, sier han.

– Men dette er samtidig en av de mest betente sakene i norsk politikk, og det har det vært i 40 år.

– Det stemmer, men med utgangspunkt i dagens sammensetning i Stortinget, er det 85 prosent som er for konsekvensutredning. Det er ei demokratisk utfordring at en minoritet har blokkert for dette så lenge.

I dag motsetter SV, KrF, Venstre og MDG seg konsekvensutredningen.

– I dag er det en overvekt i Stortinget som er for, men hva om Arbeiderpartiet på landsmøtet vedtar å lukke for konsekvensutredning av LoVeSe?

– Jeg håper selvfølgelig at Ap fortsatt vil være positive til ei konsekvensutredning etter landsmøtet, svarer Schjøtt-Pedersen.

Fremdeles stor etterspørsel

I det nyeste scenarioet for perioden fram mot 2050, spår Det internasjonale energibyrået (IEA) en dramatisk endring energiproduksjonen, og sammensetningen av ulike energikilder dersom verdenssamfunnet tar ansvar og forsøker å nå målene i Parisavtalen. Man vil ifølge IEA se massiv vekst i bruken av fornybar energi, en økning på svimlende 1.700 prosent de neste 33 årene, mens bruk av kull vil reduseres med over 50 prosent og etterspørselen etter olje anslås å falle med 35 prosent.

– Vil det fremdeles være et marked for norsk olje- og gass?

– Ja, absolutt. Olje- og gass vil fremdeles utgjøre en tredjedel av verdens energikonsum i 2050. Ifølge IEA vil verdens oljefelter tømmes raskere enn etterspørselen vil synke, selv i et scenario hvor utslipp reduseres i tråd med Parisavtalen. Om vi holder oss til målene i avtalen, må en produksjonskapasitet på fire millioner fat per døgn, to og en halv ganger Norges samlede oljeproduksjon, erstattes hvert andre år – dersom vi skal måte etterspørselen. Det er ikke bare rom for ny olje, men stor etterspørsel, svarer Schjøtt-Pedersen.

– Hvem skal produsere?

Olje og gassdirektøren mener spørsmålet vi bør stille oss nå, er hvem som skal levere den.

– Jeg mener det bør være Norge. Først og fremst fordi oljeproduksjon på norsk sokkel har betraktelig lavere utslipp enn verdensgjennomsnittet, men også fordi det er i alles interesse at så mye som mulig av oljen kommer fra stabile demokratier, hvor det ikke er fare for at olje og gass brukes som politisk brekkstang eller at forsyningene forstyrres av konflikter eller politisk uro.

– Hva med dem som mener vi bør la resten av oljen i nordområdene ligge? At vi kan klare oss med de områdene det allerede utvinnes på?

– Det er en logisk brist i den argumentasjonen, og det er nettopp at feltene tømmes. Vi er nødt til å åpne nye felter om vi skal møte etterspørselen. Det anslås i dag at 20 prosent av oljeforekomstene i norske farvann så langt ikke er oppdaget, og halvparten av disse anslås å ligge i nord for polarsirkelen.

Samlet anslås det at det ligger verdier for 500 milliarder 2017-dollar på norsk sokkel.

– Med de økende pensjonskostnadene Norge vil møte i årene som kommer og synkende oljeinntekter, er dette penger som vil komme godt med. Det vil gjøre det mye lettere for oss å takle den omstillingen vi må gjennom, sier Schjøtt-Pedersen.

LoVeSe-spørsmålet

– Men er det nødvendig å gå løs på et område som er unikt i verdenssammenheng dersom vi kan konsekvensutrede andre, mindre sårbare områder først?

– Det er et godt spørsmål. LoVeSe-områdene er en nasjonalskatt vi må ta vare på, men det blir feil å ikke innhente den nødvendige kunnskapen for å ta en vurdering av hvorvidt man bør åpne for olje- og gassvirksomhet der. Samtidig vil en konsekvensutredning redegjøre for utfordringene en vil møte, slik at vi sammen med for eksempel fiskerinæringen kan løse dem på en måte alle er fornøyde med. Vi har hatt et godt samarbeid med fiskerinæringen gjennom 50 år.

– Du nevner fiskerinæringen. Fiskarlaget er ikke like positive til samarbeidet som du virker å være.

– Nei, det er utfordringer der, men gjennom samarbeid kan vi finne løsninger som funker for begge parter. LO, Norsk olje og gass og Norsk industri, sammen med Rederiforeningen og Fellesforbundet har laget en rapport hvor vi ser på hvordan dette kan løses. Hovedutfordringen er skyting av seismikk, og hvordan dette påvirker fisken. Her kan vi for eksempel legge opp til seismikk og boreaktivitet på høsten, da fisken er minst sårbare for dette, svarer Schjøtt-Pedersen, og fortsetter:

– I Finnmark i dag har befolkningstallet alle steder, utenom Hammerfest – hvor det er oljeaktivitet, gått kraftig ned. De unge flytter, mens de gamle blir igjen. Med økt oljeaktivitet i hele nord, vil man skape arbeidsplasser og øke landsdelens attraktivitet. Samtidig vil man se ringvirkninger som alle vil nyte godt av – det vil gi landsdelen en ekstra fot å stå på.

– Hva med dem som mener vi har nok kunnskap? At vi ikke trenger en konsekvensutredning for å verne områdene?

– Det har jeg tre svar til: Det er kommet mye ny kunnskap som må innhentes, deler av kunnskapen vi har må oppdateres og en konsekvensutredning er en prosess hvor alle berørte parter kan komme med sine synspunkter. Vi har for eksempel Det Norske Veritas' rapport som påpeker at torskebestanden ikke vil påvirkes i merkbar grad, selv ved et verst tenkelig utslippsscenario.

I et debattinnlegg mener imidlertid Havforskningsinstituttet at Norsk olje og gass fordreier fakta i saken, og at deres forskning ikke støtter opp om DNVs rapport.

– Hva tenker du om det?

– Det synliggjør bare behovet for ei skikkelig utredning.