Hver vinter går det flere store skred i den berykta Holmbuktura på fylkesvei 293. Når et skred går blir beboerne på nordsiden av ura i Jøvik-området isolert. Beboerne har kjempet i rundt 40 år for å få skredsikret strekningen, og prislappen for det arbeidet har tidligere vært estimert til rundt 300 millioner kroner. Når Nasjonal Transportplan for 2018–2029 legges fram av regjeringen til påsken, kjemper fylkesråd for samferdsel og miljø, Ivar B. Prestbakmo (Sp) i Troms, sammen med de ni andre fylkeskommunen som inngår i Nasjonal rassikringsgruppe, for to milliarder kroner årlig til skredsikring av den utsatte veistrekningen.

– I Nord-Norge er behovet på strekningene, hvor rasfaren er vurdert som høy og middels, satt til 18 milliarder. I Troms er det snakk om 5,4 milliarder bare på fylkesveistrekningene. To milliarder kroner i året må være en realistisk ramme, sier Prestbakmo, og fortsetter:

– På slutten av året vet vi hvor mye vi har i nasjonale midler, og vil i fylkestinget ta en beslutning på hvilke strekninger vi skal prioritere og når. Holmbuktura vil helt klart være en av de strekningene med høyest prioritering fra vår side. Det er en av de strekningene i fylket som det er størst fare for skred.

Han trekker også fram Fv 87 Tamokdalen, Fv 868 Pollfjelltunnelen og Fv 347 Arnøy som prioriterte strekninger i Troms.

– Kjempet lenge

Fylkesvei 293 stenges ofte i løpet av vinteren. Det er da snakk om et sted mellom 70 og 100 mennesker, inkludert hyttefolk, som blir isolert fra omverdenen. Dette medfører at beboerne er godt vant med å ta ekstra forbehold om vinteren.

– Vi har hatt skredsikring på agendaen vår så lenge som utviklingslaget har eksistert. Om det endelig skjer, hadde det vært fantastisk, sier Ellinor Larsen, leder i Jøvik utviklingslag.

– På vinteren sørger de fastboende for å hamstre godt med varer fordi de vet at de i perioder vil være totalt isolert. Folk kommer seg ikke på jobb og skole dersom de havner på feil side av ura når den stenges. Heldigvis bor flere av oss i hjemmetjenesten også på nordsiden av ura. Selv om vi ikke kommer oss på jobb, så får vi tatt vare på brukerne som også er isolert.

Prioritert bort

En annen forkjemper for skredsikring av Holmbuktura, er Mari-Ann Benonisen (Ap), som både sitter i kommunestyret og er leder for Lakselvbukt bo- og servicesenter.

– Denne saken handler om liv og helse. Skredsikringen har vært på høyt prioritert fra øvrige hold i mange år, men av ulike årsaker faller den alltid lenger ned på listen når det begynner å bli aktuelt. Det er kanskje for lite vilje hos politikerne til å kjøre kampen videre, men vi jobber med å få til et møte med Nasjonal rassikringsgruppe for å få saken gjennom, sier hun. Hengende usikkerhet

Fungerende rektor ved Lakselvbukt skole, Per Helge Engen, forteller at de per nå kun har en elev og en vikar ansatt ved skolen som blir fanget på feil side av ura når den stenges. Han håper likevel skredsikringen prioriteres på vegne av alle som bor i området.

– Det er et konstant usikkerhetsmoment i hverdagen vår. Det går skred på tidspunkt hvor man ikke skulle tro det var snø i fjellet, og det er mange som opplever det som svært skremmende å kjøre den strekningen på vinterstid. Det ville blitt svært godt mottatt av alle her om det endelig ble gjort noe med det.

9. mars inviterer Troms fylkeskommune og Nasjonal rassikringsgruppe til nasjonal rassikringskonferanse i Tromsø, hvor både samferdselsminister og medlemmer av Stortingets Transportkomite forventes å delta.

KJEMPET LENGE: Bjørn Stakkenes, Ellinor Larsen, Jan Holmebukt og Rolf Solbakken fra Ullsfjord står her foran et av skredene som er gikk i Holmbuktura i 2013. Foto: Christer Pedersen Foto: CHRISTER PEDERSEN
ISOLERT FRA OMVERDENEN: Dette er synet møter beboere på nordsiden av Holmbuktura flere ganger i løpet av vinteren. Foto: Jan Holmebukt Foto: Jan Holmebukt
HÅPER PÅ HANDLING: Mari-Ann Benonisen (Ap), som både sitter i kommunestyret og er leder for Lakselvbukt bo- og servicesenter, håper det endelig blir skredsikring av Holmbuktura. Foto: Sally Rosendahl Foto: SALLY ROSENDAHL