En sjark legger til kaia i Løksfjord på Rebbenesøya. En metallkasse svinges elegant med heisekranen fra kaia og senkes i lasterommet. Opp fra magen på sjarken kommer kassen i retur, breddfull av skrei.
Kysttorsken og skreien som ankom kaier rundt om i Tromsø kommune hadde i fjor en førstehåndsverdi på 160 millioner kroner. Alt fiske genererte svimlende 2,7 milliarder kroner i kommunen. I 2012 var tallet 1,7 milliarder.
Mest fryst
Det klart største volumet av fisk landes ved frysehotellene i Tromsø. Ferskfisken som landes på kaiene på yttersida er som slogrester å regne – i antall tonn.
Den store forskjellen er å finne i verdiskapningen. Fisken som ligger på frysehotell generere leieinntekter og noen servicearbeidsplasser på land for skipene som kommer innom.
Den reelle verdien er gjerne igjen i fiskebåten og dit fisken sendes for videreforedling. Dermed er den bokførte verdien høy, mens en mindre del blir igjen i Tromsø som får en servicehavn-funksjon.
Mer arbeidsintensiv
Det gjelder ikke for dem som leverer fisken fersk i Tromsø. Ferskfisk er mer arbeidsintensiv å få ut til markedene.
Til eksempel var en kald januardag å finne på fiskebruket i Løksfjord, der sjarken akkurat hadde klasket en kasse med fersk skrei på kaia:
En gaffeltruck kjøres raskt til og løfter fisken fra kaia og en halvannen meter opp i været.
Bloddrefset skvulper ut av kassen i det gaffeltrucken slår fisken over i et vannbad på kaia. Den dras videre på et transportbånd som går inn i fiskebruket. Der står et kompani med fremmedarbeidere konsentrert over sløyelinja. Lever og rogn skilles ut fra innmaten og legges i egne kasser.
Fisken skylles og havner i isvann for mellomlagring en liten stund, så pakkes den i is og gjøres klar for å sendes ut med trailer til markedet som ferskfisk.
Senere på året legges fisken til salting og lagres en tid før den sendes ut.