Den omdiskuterte boken er et resultat av kartleggingen av norske krigshelter som ikke ble hedret for sin innsats under andre verdenskrig.

Forsvarsdepartementet har brukt 15 millioner kroner på granskningen som har pågått over flere år. Til tross for at utvalget som har forsket på krigshandlingene fikk inn over 1.300 forslag over krigshelter, har de konkludert med at ingen er verdig en krigsdekorasjon.

Boken om granskningen skal lanseres under et historieseminar på UiT onsdag, hvor Bones er en av dem som skal kommentere boken.

Uenig

– For det første, så har jeg tenkt å si litt om at boka er ganske lukket. Den er lite åpen om hvordan prosjektgruppa angrep problemene. Vanligvis når man bli bedt om å lage en utredning i offentlig sammenheng, så starter man med en bred tolkning av mandatet og tydeliggjør valg man har gjort og hvilke retninger man kan gå for å løse oppdraget. Det gjøres i veldig liten grad her, sier Bones.

Han forklarer videre at boken bringer klarhet i en del spørsmål rundt diskusjonen om selve dekorasjonssystemet og hvordan det har vært praktisert.

– De klarer å forklare hvordan myndighetene har tenkt og tanken bak tildelinger av dekorasjoner, men de konkluderer med at det ikke har endt med skjevheter som er av den art at det må rettes opp i. De har kommet til at man ikke trenger å tildele flere medaljer, og det er jeg ikke helt enig i. Det er flere grupper som burde vært vurdert og som burde fått medaljer, sier professoren.

Ikke utredet grundig nok

Bones viser blant annet til at personer som døde under krigen burde fått krigsdekorasjonen etter sin død.

– Jeg mener de som tilhørte kommunistledede motstandsgrupper burde vært tildelt medalje. Der synes jeg ikke de har kommet fram til riktig konklusjon, sier han, og fortsetter:

– Det er også grunn til å sette spørsmålstegn ved partisanene – nordmenn som gikk i tjeneste for sovjetunionen – som jobbet sammen med etterretning og radioagenter under andre verdenskrig. Der var det mange fra Øst-Finnmark, men utvalget har kommer fram til at heller ikke disse skal tildeles medaljer. Dette har de ikke utredet grundig nok mener jeg.

Professoren savner en grundig redegjørelse om hvorfor prosjektgruppen har havnet på nettopp denne avgjørelsen.

– Det er blant de viktigste skjevhetene. En annen mangel er at de ikke har diskutert de seks sivile som ble drept på Hopseidet bare halvannet døgn før freden kom. Skjebnen til disse er det en stor debatt om, særlig i Nord-Norge, og det er en mangel i arbeidet at det ikke tas med boken. Det er mange ting å sette fingeren på, utdyper Bones.

Bygde opp forventninger

Han forteller videre at han synes arbeidet med å finne krigsheltene som ikke har blitt hedret har blitt utført på en merkelig måte.

– De har bygd opp til en forventning om at det skulle dekoreres, og den forventningen har blitt blir revet ned. Den måten å løse et oppdrag på er vanskelig å forstå. Jeg synes saken har vært behandlet på en rar måte. At man så sent som for ett par år siden, etter å ha holdt på med granskningen i noen år, fremdeles signaliserte at flere kom til å bli dekorert. Men at de det siste året har kommet til et annet standpunkt, etter å ha bygd opp forventninger om det motsatte resultat over så lang tid, er veldig rart.

– Dekorasjonene henger sammen med en større forestilling rundt andre verdenskrig, om identitet, historie og hva som har blitt vektlagt i de nasjonale fortellingene om krigen. Derfor bør man være varsom med å komme med lovnader og forventninger som det viser seg at de ikke har til hensikt å etterleve. Det er rart, mener Bones.

Forfatter og prosjektleder Kjetil Erling Henriksen har ikke besvart iTromsøs henvendelser onsdag.