Bompengepakken vil med en finansiering over 20 år generere 400 millioner kroner i finanskostnader. Prislappen for tromsøbilistene har vært oppgitt til fire milliarder kroner mens staten tar den andre halvparten. Totalsummen for alle prosjekter blir da åtte milliarder kroner.
Det skapte rabalder da veivesenet avslørte en driftskostnad på bommene tilsvarende 400 millioner kroner. Når finanskostnadene inkluderes, stiger «ekstrakostnadene» til 800 millioner kroner. Dermed vil den konkrete veiinvesteringen foreslått av Tenk Tromsø være på rundt 7,2 milliarder kroner.
LES OGSÅ: «Forslaget om bompengefinansiering er lite gjennomtenkt og ødeleggende for Tromsø»
Bilistene betaler andre steder
I bompengeprosjektene i Bodø og i Harstad er det bilistene som må bære kostnaden av drift og renter. De to prosjektene inngår riktig nok ikke i en bymiljøavtale med staten.
Dette har vært statlig, nasjonal praksis.
Fortsetter staten med den praksisen, er den reelle bompengeandelen på nærmere fem milliarder kroner for Tromsø-bilistene, mens staten bidrar med fire milliarder.
Ragni Løkholm Ramberg, leder av Tenk Tromsø, tar likevel sikte på å dele totalregninga i to like deler i forhandlinger med staten – stikk i strid med statlig praksis til nå.
– Bare fordi det har vært praksis at bilistene betaler mer enn halvparten i andre prosjekter, betyr det ikke at det samme kommer til å skje i Tromsø. Dersom vi klarer å få i havn en bymiljøavtale er det absolutt rom for en 50-50-deling av totalregningen med staten, da inkluderer jeg finans- og driftskostnader, sier Ramberg.
Ønsker flere bomstasjoner på Tromsøya, og kutt av Kvaløyforbindelse
Uansett må tromsøbilistene betale 800 millioner kroner til drift- og finans.
– Jeg har en ambisjon om at vi i forhandlinger skal få staten til å betale mer enn halvparten av totalen, sier Ramberg.
Sparer penger ved å vente
Veivesenets forslag til bompengepakke har en nedbetalingstid som ender i 2038. De største prosjektene er lagt mot slutten av perioden.
– Det vil si at en ny tverrforbindelse i tunnel, samt Kvaløyforbindelsen er foreslått lagt mot slutten av perioden. Årsaken er at ved å starte tidlig med slike store prosjekter, øker finanskostnadene betraktelig, sier Hans Richardsen, sjefingeniør i Statens vegvesen region nord.
I korte trekk vil det si at istedenfor å «spare» penger og så "cashe" ut et prosjekt, vil en tidlig start tvinge utbygger til å ta opp byggelån for å finansiere tiltakene. Dermed påløper renter i opp mot 20 år, til tiltaket er nedbetalt.
Ble dyrere i Bodø
I Bypakke Bodø er finanskostnadene beregnet til å være nærmere 760 millioner kroner – på et prosjekt som hadde en opprinnelig investeringsramme på 2,8 milliarder kroner.
– Årsaken til de høye finanskostnadene er at det var flere, store prosjekter tidlig i prosjektfasen. Vi tar sikte på å unngå dem i Tromsø ved å legge de store prosjektene til slutt, sier Richardsen.
LES OGSÅ: Høyre vil bevare drivstoffavgiften i Tromsø og kutte i maks antall bompengepasseringer (for abonnenter)
Det vil si at dersom politikerne skulle ønske å flytte store prosjekter nærmere nåtiden, istedenfor å vente til vi har passert 2030, vil også prisen på totalpakken skyte i været.
Kunstig høy rente
Richardsen understreker at rentekostnadene er beregnet til 5,5 prosent de første ti årene, og 6,5 de etterfølgende ti årene.
– Dette er vi pålagt å bruke, selv om den reelle renten er lavere i øyeblikket. Dette er for å ta høyde for at renta kan gå opp – dermed har man en større sikkerhet enn hva prosjektet kan betjene. Forhåpentligvis blir kostnadene noe lavere i Tromsø. Det vil følgelig komme bilistene til gode, om det blir kortere nedbetalingstid.
27 prosent overskridelser
Tenk Tromsø har lagt inn en sikkerhetsmargin på eventuelle overskridelser i Tromsø-prosjektet. En rapport fra 2007 viser at prosjektene i Nord-Norge sprakk med 27 prosent i snitt i økte kostnader.
– Vi har lagt inn minst ti prosent. Endelig prosjektkostnad kommer i neste behandlingsrunde i juli, sier Tenk Tromsø-leder Ramberg som også er leder av byutviklingskomiteen for Arbeiderpartiet.