I siste nummer i Tidsskrift for Den norske legeforening stiller forskerne spørsmålet om norsk kosthold er en fare for små barns helse.

Blant andre avd. overlege/professor Jan Brox ved Laboratoriemedisin UNN/Institutt for medisinsk biologi ved UiT mener at det er et stort behov for å se nærmere på hvordan høye konsentrasjoner av forskjellige miljøgifter påvirker spesielt unge.

Barn ekstra utsatte

– Det finnes en god del forskning allerede på området, men forskningen er ikke i vesentlig grad knyttet direkte til barn og barns helse, sier Brox til iTromsø.

Ifølge ham er barn ekstra utsatte for skadevirkningene til miljøgifter.

Miljøgifter kan ligge bak

– Man kan vise at det finnes såkalte "assosiasjoner" mellom høye konsentrasjoner av miljøgifter og barns utvikling. Det går både på utvikling av nervesystem, skader på lever, nyrer, hormonsystem – men også på evne til innlæring, adferd og overvekt, sier han.

Brox mener at man ikke kan utelukke at mange av livsstilssykdommene – som diabetes II og overvekt – kan ha sin årsak i miljøgifter.

"Nye" gifter er mindre kjente

På senere år har en ny type miljøgifter begynt å finne veien til Norge. Det er såkalte "hormonhermere" – altså giftstoffer som hermer hormonene vi naturlig har i kroppen.

Disse kan med enda større sannsynlighet knyttes til oppblomstringen av livsstilssykdommer som diabetes og overvekt.

For denne typen gifter har man også funnet at konsentrasjonene kan være relativt lave og likevel ha høy helseskaderisiko.

Forskning viser at skaderisikoen kan øke med 20 prosent om man utsettes for slike, sier Brox.

Får gift fra mor

Det har også vist seg at mor kan ha høye konsentrasjoner av miljøgifter i kroppen, men at disse overføres til barnet – enten i mors liv, eller mens det ammer.

– Den svakeste delen av befolkningen er den som er mest utsatt for overføring av miljøgifter, sier Brox.

Det finne som sagt generell statistikk og forskningsmateriale når det kommer til miljøgifter i mennesker, men ikke spesifikt rettet mot barn.

Kanskje ikke Coca-Colas feil

Det kan ha ført til at man har hatt en stor "blindsone" vedrørende barns helse.

– Tidligere har vi trodd at overvekt og diabetes hos unge er forårsaket av Cola og burgere, men miljøgifter kan også være en bidragende årsak, sier han, og fortsetter:

– Om det er en direkte kobling mellom den økende mengden miljøgifter i luften, vannet og maten vi får i oss og helseskader er for tidlig å si.

Giften lagres i maten

Mange av miljøgiftene lagres i maten vi spiser. Spesielt fet fisk som sild, makrell og ikke minst laks kan ha svært høye konsentrasjoner av såkalte PCB-stoffer. Dette er organiske miljøgifter som er fettløselige, og som fører til at konsentrasjonene bygger seg opp i næringskjeden – og som vi får i oss når vi spiser eksempelvis fisk.

– Voksne mennesker har en langt større toleranse for miljøgifter enn barn, sier Brox.

Fisk har vært fredet

At man ikke har sett nærmere på de skadelige effektene av miljøgifter i fet fisk kan ha flere årsaker.

En kan være at norsk forskning til stor del har dreid seg om å finne de positive effektene ved fisk og sjømat.

– Det kan godt være at de positive sidene ved å spise fisk trumfer de negative, men vi er nødt til å se hele bildet, sier Brox.

Balansert forskning

Seniorforsker Sandra Huber ved Laboratoriemedisin, Universitetssykehuset i Nord-Norge, er analysesjef på et av Europas fremste laboratorium for miljøgiftgiftanalyser.

Hun sier at objektiv forskning krever at man ser begge sider av saken.

– Man er nødt til å ta med de negative sidene også for å få et helhetlig bilde, sier hun.