– Det som er positivt, er at meldingen anerkjenner reiselivsnæringens betydning for fremtidig sysselsetting og verdiskaping. Men meldingen gir ingen svar på hvordan Norge skal ta del i den internasjonale veksten innen turisme. De internasjonale trendene, der folk søker ekte og autentiske opplevelser, viser at Norge som destinasjon har et enormt potensial. Da må vi ha en helt annen satsing på reiseliv enn det vi ser i denne meldingen, sier konsernsjef Daniel Skjeldam.

Bruker mer enn staten på markedsføring

Hurtigruten forteller at de bruker rundt 240 millioner kroner i året på markedsføring av Norge som destinasjon internasjonalt, mens staten kun bruker 130 millioner. Hurtigruten vil at staten skal både bruke mer penger og bruke dem mer effektivt.

– I stortingsmeldingen er det lagt fokus på å måle effekten av pengene som bruker på internasjonal markedsføring, men ikke på noe strategi om hvordan de skal brukes og mot hvem. Vi synes det er viktig at man fokuserer på hvilke type turister vi vil ha, og ikke bare på volumet, utdyper Anne Marit Bjørnflaten, kommunikasjonsdirektør i Hurtigruten.

– Satse på de pengesterke

Bjørnflaten mener stortingsmeldingen i liten grad gjenspeiler de internasjonale trendene i turisme og reiseliv.

– Vi trenger en melding som tar for seg hvordan vi skal selge Norge som en av verdens mest unike reiselivsdestinasjoner. Vi ser at det turister ønsker er unike og autentiske opplevelser når de reiser, og en stor vekst i opplevelsesturisme. Dette er også turister som har en stor betalingsvilje, og en nisje vi føler det burde satses og tilrettelegges for, påpeker Bjørnflaten.

– Reiselivet har et enormt potensial for lokal verdiskapning og sysselsetting i Norge, og vil være en av næringene vi skal leve av, etter oljen. Men da trenger vi helt andre rammebetingelser enn det som skisseres i denne reiselivsmeldingen, avslutter Skjeldam.