På UiT – Norges arktiske universitet ligger 1.890.000 prøver med menneskelig biologisk materiale lagret i Biobanken. «Innskuddene» stammer fra befolkningsundersøkelser og forskningsprosjekter, med Tromsøundersøkelsen som en betydelig «innskyter».

Snorklipping

– Biobanken styrker UiTs posisjon innen medisinsk forskning. Prøvene er nøkkelen til å oppdage nye måter å behandle sykdom på og finne ut hvordan sykdom oppstår. Nesten to millioner prøver ligger i 73 frysebokser fordelt på fire rom i ro bygg.

Det sa faglig leder Karina Standahl Olsen i Biobanken etter at stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen (Ap) hadde klippet snoren og markert åpningen av Biobanken i kjelleren på Farmasibygget.

Åpningen skjedde i etterkant av at inviterte politikere ble takket av Tromsøundersøkelsen for uttellingen på statsbudsjettet.

Nedgang i kolesterol

snorklipping: Stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen (Ap) klippet snoren og markerte åpningen av Biobanken på UiT – Norges arktiske universitet.

– Prøvene er gull verdt sammen med undersøkelsene og spørreskjemaene. Tidligere var vi ikke så opptatt hvordan blodprøvene ble oppbevart. Med Biobanken får vi et redskap for å forske i fremtiden, sa UiT-rektor Anne Husebekk.

Faglig leder for Tromsøundersøkelsen, Sameline Grimsgaard, fortalte at de 21.083 tromsøværingene som deltok på den 7. Tromsøundersøkelsen bidro til at det ble innsamlet 1.200 liter blod, målt 19 kilometer livvidde og veid 1.679 tonn tromsøværinger.

– Funnene viser at kolesterolet, blodtrykket og røykingen fortsetter å gå ned for kvinner og menn i aldersgruppa 40–49 år. Men vi legger fortsatt på oss og det er en bekymring. Vi må finne ut hvorfor blodtrykk og kolesterol går ned når vekta øker. Samtidig er det få nye diabetikere, betyr det at vi tåler vektøkningen bedre enn frykter, sa Grimsgaard.

Må mase mer

De skal blant annet forske videre på nye verktøy for livsstilsendring, hvorfor så kalt stumme hjerteinfarkt er mer vanlig blant kvinner enn menn, blodpropp og hjerneslag.

Tove Karoline Knutsen oppfordret Tromsøundersøkelsen til å være mer aktive overfor stortingspolitikerne og regjeringen for å skaffe finansiering, i konkurranse med en tilsvarende helseundersøkelse i Trøndelag.

– Jeg er glad for alle partiene stilte seg bak at Tromsøundersøkelsen kom på statsbudsjettet, selv om det er med et lite beløp. Dere må mase, be om møter og sende søknader sånn at de folkevalgte vet hva dere holder på med. Dere gir oss kunnskap som kan utligne helseforskjeller, sa Knutsen.