Aldri før har det blitt registrert så mange selvmord i psykiatrien som i fjor.

Statistikk fra Statens helsetilsyn viser at 137 pasienter i psykisk helsevern tok sitt eget liv i 2016. I 2015 var tallet 119, mens det i 2014, 2013, 2012 og 2011 var henholdsvis 125, 105, 69 og 41.

Ifølge Aftenposten fortsetter den dystre trenden inn i 2017. Annenhver dag i løpet av årets første måned døde en pasient som følge av selvmord.

– Vi kjenner oss igjen i den statistikken, sier klinikksjef Magnus Hald ved psykisk helse- og rusklinikken til Universitetssykehuset Nord-Norge.

Flinkere på registrering

Fungerende direktør Heidi Merete Rudi i Helsetilsynet sier til Aftenposten at den statistiske økningen ikke nødvendigvis skyldes at flere pasienter faktisk tar sitt eget liv.

– Varslingsplikten er relativt ny, og vi vet at det tar tid før nye ordninger er fullt implementert i alle virksomheter, påpeker hun.

At helsevesenet har blitt flinkere til å varsle om uventede alvorlige hendelser, kan altså forklare tallene.

– Vi har avklart i diskusjon med statens varslingsenhet at vi skal informere om alle suicider. Før var det ei vurdering ut fra hvert enkelt tilfelle, forklarer Hald, som stiller seg bak Rudis analyse av situasjonen.

Klinikksjefen kan ikke erfaringsmessig slå fast at antallet selvmord blant klinikkens pasienter faktisk har økt betydelig de siste årene.

– Det går i bølger, men oppmerksomheten rundt det har helt klart økt. Vi har informert om flere suicider enn tidligere som følge av de nasjonale varslingsrutinene, sier han.

Vurderer risiko nøye

For å forebygge selvmord ved rus- og psykiatriklinikken, vurderes i dag selvmordsfare nøye hos hver enkelt pasient.

– Vi kartlegger risikoen kontinuerlig så godt vi kan. Det er også klart at pasienter som er innlagt med selvmordstanker blir passet på, sier Hald, og fortsetter:

– Det er imidlertid ikke alltid det er noen sammenheng mellom vurdering og suicid. Det vil være situasjoner hvor man har vurdert dette grundig, men likevel tar pasienten livet av seg.

I hvilken grad man skal føre oppsyn med pasientene kan også være en utfordring.

– Vi vet at risikoen i enkelte tilfeller vil øke desto mer vi passer på. Man må hele tiden vurdere når man skal gi ansvaret tilbake til den enkelte og på hvilken måte det skal skje, sier han.

Kompetanse og fokus

Ifølge Folkehelseinstituttet tok 590 personer livet sitt i Norge i 2015; en liten økning fra året før, men likevel lavere enn i 2011, hvor 601 personer døde som følge av suicid.

– Det vi ser i Nord-Norge, er dog at tallene har gått ned de siste årene – litt til forskjell fra resten av landet, sier spesialkonsulent Marianne Larssen ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.

Hun og hennes kolleger ved senteret tilbyr kursing, veiledning og rådgivning til fagfolk og andre som jobber opp mot personer med selvmordstanker eller en historikk med selvmordsforsøk og pårørende etter selvmord.

– Det er særlig to ting vi vektlegger når det kommer til forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Det er fokus på forebygging og at de ansatte, både behandlere og miljøpersonale, har den nødvendige kompetansen.

– For å gjøre gode vurderinger av risiko og for at personer med en psykisk lidelse skal få en god behandling, noe som helt klart forebygger, er det viktig med god kunnskap. Man må kjenne til de ulike lidelsene, samt ha kjennskap til faktorer som øker risikoen for selvmord, sier Larssens kollega, spesialkonsulent Ola Robertsen.

Han mener også det er særdeles viktig at pasienter i psykiatrien møtes med omsorg og respekt.

– Det er i tillegg mange ting som kan utløse selvmordstanker, utover psykiske lidelser – og i samspill med dem. Det kan dreie seg om økonomi, boligsituasjon og for eksempel relasjonelle ting. Det kreves derfor at man jobber på mange plan, legger han til.