Samisk språksenter, Gáisi, har fått i oppdrag å samle inn samiske stedsnavn i Tromsø. De skal samarbeide med kulturvernrådgiver Gro Agnethe Stokke.

iTromsø henvendte seg til daglig leder Karin Mannela og språkmedarbeider Katarzyna Dominczak for å få innsikt i saksgangen, samt betydningen av å få etablert samiske stedsnavn i Tromsø.

Stedsnavn inneholder informasjon

– Hvilken verdi har det å skilte på samisk langs riks- og fylkesveier i Tromsø kommune?

– Synliggjøringen av det samiske er kjempeviktig, da dette er et område som har samiske aner. Dette betyr mye for samene identitetsmessig. Det er en offisiell bekreftelse på at de hører hjemme her og er en del av Tromsø. Dette har definitivt en verdi også for ikke-samer. Det handler om tilgjengelighet til det samiske språket, sier Mannela.

– I tillegg til dette, inneholder de samiske stedsnavnene informasjon om området som er interessant for alle borgere. Norske og samiske stedsnavn kan ofte bidra med forskjellig informasjon og historie. Hvis man bare bruker ett av dem, blir det hele litt halvveis for alle som bryr seg om lokalområdet, mener Dominczak.

I muntlig og skriftlig bruk

Samiske stedsnavn inneholder ofte geografisk og terrengmessig informasjon, som forklarer om området er en vik, et nes, eller en høyde og så videre. Men det finnes også eksempler hvor det samiske stedsnavnet har blitt direkte oversatt til norsk, og dermed har mistet sin betydning, forklarer Mannela.

– De samiske stedsnavnene i Tromsø er likeverdige de norske. Romssa (Tromsø) og Sállir (Kvaløya) er blant navnene som er i bruk både muntlig og skriftlig. De er ikke bare kulturminner, påpeker Dominczak.

– Er det mulighet for at det også vil bli skiltet på kvensk i Tromsø?

– Det ville ha vært interessant. I Storfjord skiltes det også på kvensk, påpeker Mannela.

– Det betyr mye for innbyggerne der, men det gir også et interessant bilde av stedet for besøkende. At det skiltes på både kvensk, samisk og norsk er et bevis på stedets mangfold, sier Dominczak.

Positivt for turistnæringen

Språkarbeiderne mener at Tromsøs stadig økende turistnæring vil nyte godt av økt samisk skilting i og rundt byen.

– Tenk hvis alle gater hadde vært skiltet også på samisk. Jeg kan ikke forestille meg at dette på noen måte skulle ha hatt en negativ effekt for turistnæringen. Dette ville ha løftet Tromsø til å virkelig bli den arktiske hovedstaden vi liker å snakke om.

– Hva slags områder har egne samiske navn?

– Det er snakk om noen hundre navn, på alt fra bylokaliteter til terrenglokaliteter. Tromsdalen, Tønsvika og Lakselvbukt er eksempler på steder som har samiske navn, sier Dominczak.

Sametinget kvalitetssikrer

Det er vanskelig å tidfeste når navnene blir offisielle og samisk veiskilting er på plass i Tromsø. Mannela påpeker at dette arbeidet på ingen måte er noe «sololøp» fra Samisk språksenter i Tromsø.

– Dette er permanent navn, så det er viktig at prosessen er ryddig. Innsamlingen av navnene er gjort av oss, og så kvalitetssikret av Sametinget. Etter at vi har gått igjennom navnene og sortert dem på nytt, skal de ut på høringer i utviklingslag, bydelsråd, samiske institusjoner og så videre. Deretter samler vi alt inn på nytt og ser på eventuelle merknader, før det går gjennom en ny runde med kvalitetssikring av kilder og skrivemåte hos Sametinget.