Det var innslaget på Dagsrevyen tirsdag, hvor barnelege Dag Bratland fortalte at han ble sensurert av Norsk pasientskadeerstatning (NPE), Leiros reagerer på. Her kom det fram at da legen påpekte feil under pasientbehandlingen som var gjort av andre enn behandlende barnelege, for eksempel anestesilege eller sykepleier, ble det sensurert.

I strid med loven

– Mange pasienter har nok fått avvist en klage på ufullstendig grunnlag, hevdet legen.

Svaret på kritikken fra avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker i NPE var at «instruksen er kun å undersøke eget fagfelt, ikke påpeke andre spesialisters eventuelle feil».

Svaret bekrefter ifølge advokaten en mistanke han har hatt lenge, men som ikke har blitt bekreftet før nå.

– Dette er direkte i strid med Pasientskadeloven og lovgivers intensjon. Det undergraver en i utgangspunktet god lov som politikerne liker å briske seg med på Norges vegne. Vi har en pasientskadeordning som er på ville veier, sier Tore Leiros.

Plikter å varsle

Han mener utredningen Norsk pasientskadeerstatning skal gjøre ikke skjer på forsvarlig vis. Nå tar han til orde for at instruksen som ligger til grunn for de sakkyndiges arbeid må endres.

– Dersom NPE skal oppfylle lovgivers intensjon må instruksen til de medisinsk sakkyndige rådgivende legene være at de plikter å varsle dersom de har mistanke om at det er gjort feil som faller utenfor legens eget spesialistområde, og slik at dette skal forelegges en sakkyndig innenfor relevant spesialitet.

Etter 20 år med pasientskadesaker, har Advokatene Leiros & Olsen AS håndtert hundrevis av saker.

– Bare i et fåtall av disse sakene har NPE på eget initiativ utredet saken med mer enn én fagdisiplin.

Ikke tilstrekkelig belyst

Advokaten viser til Pasientskadelovens paragraf 2 som sier at selv om ingen kan lastes for feilbehandling, har pasienten krav på erstatning. Det kan være feil som skyldes svak samhandling mellom flere involverte helsepersonell, feil som ikke skyldes noens handlinger, men for eksempel unnlatelser eller oppgaver som man trengte utført og som ingen hadde fått tildelt.

– Dette skal gi rett til erstatning. Ved at NPE tier i hjel disse feilene blir sakene heller ikke tilstrekkelig belyst, og skadelidte mister den erstatningen han eller hun etter loven skulle hatt krav på.

Belastende klagebehandling

Dersom en sak må utredes av både tre og fire ulike sakkyndige, legger ikke Tore Leiros skjul på at det både blir dyrt og omstendelig.

– Men da vil flere få sin rettmessige erstatning, og færre skadelidte vil måtte gå til domstolene med saken sin. Alt i alt er det ikke sikkert det blir noe dyrere, mener han.

Dette vil også føre til at pasienter slipper en langvarig klagebehandling som kan ta flere år.

– Det er en belastende klagebehandling for pasienten. Saken kan ta to år å behandle av NPE. Dersom pasienten klager, kan det ta to nye år i Pasientskadenemnda, hvor saken ligger i kø sammen med andre klagesaker.