Det skriver Anne-Mette Gulaker, avdelingsdirektør for saksbehandlingsavdelingen i Norsk pasientskadeerstatning, i en epost. Hun viser til at medisinen etter hvert har blitt så avansert og spesialisert, at det ikke er mulig for en sakkyndig å ha oversikt over detaljene i hvordan pasientene skal behandles innen andre spesialistområder enn deres egne.

Opp til saksbehandler

– NPE er helt enig i at det er viktig at de sakkyndige gjør en grundig jobb med å gå gjennom opplysningene i de sakene de skal vurdere. Primært skal den sakkyndige vurdere den behandlingen som omfattes av deres eget spesialområde. Dersom den sakkyndige – basert på sin brede medisinske erfaring – stiller spørsmål ved den behandlingen pasienten har fått innen andre medisinske områder, ber vi i NPE den sakkyndige om å gi beskjed om hva vedkommende stiller spørsmål ved. Det er så opp til saksbehandler å vurdere om dette er forhold som bør behandles ytterligere gjennom for eksempel å be om en uttalelse fra en sakkyndig innen også det området. I et stort antall saker ber vi om sakkyndige uttalelser fra sakkyndige innen flere medisinske områder; nettopp for å sørge for at vi får gjort en ordentlig utredning av saken før vi fatter vedtak, skriver Gulaker.

Kan forekomme feil

Hun mener påstanden om at NPE tier om feil som blir påvist i saker som meldes til dem, ikke er riktig.

– Vår oppgave er å ta stilling til om pasienten har vært utsatt for feilbehandling og om den feilbehandlingen i så fall har påført pasienten en skade som gir rett til erstatning. Det betyr at det kan forekomme feil og svikt i sakene som ikke har betydning for spørsmålet om rett til erstatning. Disse feilene vil det ikke bli fokusert på i vår saksbehandling. Oppgaven vår er å finne de feilene som har betydning for erstatningsspørsmålet. I dette arbeidet skiller NPEs rolle seg fra den rollen Helsetilsynet har.

Kortere saksbehandlingstid

Avdelingsdirektøren mener det er viktig å påpeke at NPE ikke har noen egeninteresse med hensyn til utfallet i den enkelte saken.

– Vårt fokus er at vedtakene vi fatter skal være riktige; i den forbindelsen er det sakens faktum og gjeldende regelverk som er bestemmende for om erstatningssøker har rett til erstatning eller ikke. Vi vet at det er en belastning å vente på avgjørelse av erstatningssaken. Derfor er vi opptatt av å kontinuerlig jobbe med å få redusere saksbehandlingstiden vår. Akkurat nå tar det i snitt i underkant av et år å komme frem til om pasienten har rett til erstatning eller ikke, skriver Gulaker.