Det ei gruppe med norske krigshistoreinteresserte som har kommet opp med ideen om et stillerom med utgangspunkt i senkingen av «Tirpitz» ved Håkøya 12. november 1944.

Navnetavle over omkomne

– Vi ønsker å lage et stillerom for ettertanke og ro, blant annet for familiene til de omkomne. Det skal ikke være noe museum, men et rom med enkel utsmykning, sitteplasser og dempet musikk. Vi ønsker at det lages en navnetavle med navnene på de omkomne på den ene veggen. Tiden er moden for et ettertankens rom, sier Henry Olsen.

Han er en av initiativtakerne og medlem i en løst sammensatt gruppe som siden 2000 har jobbet med hvordan krigshistorien kan gjøres tilgjengelig og ikke gå i glemmeboka. De sto blant annet bak «Krigshistorisk landskap – Felttoget Narvik 1940», et prosjekt for å vise fram krigshistorien i nordre Nordland og Troms som ble åpnet av kong Harald i 2009.

916 omkomne

Henry Olsen, som for øvrig fyller 72 år 9. april, legger ikke skjul på at et slikt stillerom kan være kontroversielt.

– Det var Rønning (Tollefsen, red.anm.) som spilte inn forslaget om at vi i Tromsø kunne lage et stillerom for de omkomne fra «Tirpitz», og jeg grep fatt i ideen. Jeg tenkte først at det var litt følsomt tema, men etter å ha snakket med flere samfunnsaktive personer i Tromsø, ble ideen applaudert og jeg fikk bare positive tilbakemeldinger.

Etter at britiske bombefly angrep om morgenen, sank det 250 meter lange slagskipet. 916 av mannskapet omkom, mens 807 ble berget i land. Selv om det er over 70 år siden krigen var slutt, erkjenner Henry Olsen at den rører ved følelser hos folk.

Bare tapere i krig

At et stillerom for «Tirpitz»-falne kan oppfattes som en hyllest til okkupasjonsmakten Tyskland, er han ikke enig i.

– Det er på tide å se krigen i andre sammenhenger. Krigen er slutt, Tyskland er en av våre nærmeste samarbeidspartnere. Mange av de omkomne var 17-18-åringer. Vi snakker om dem som ble sendt i krigen, ikke de som styrte den. Stillerommet handler om å være medmenneske, det har overhodet ingen politisk dimensjon. Alle er tapere i krig, slår Olsen fast.

Positiv havnedirektør

TIL TROMSØ: Slagskipet «Tirpitz» på vei gjennom Sandnessundet oktober 1944.

Havnedirektør Halvar Pettersen i Tromsø havn har vært i kontakt med den tyske ambassaden i forbindelse med etableringen av et stillerom.

– Jeg hadde en kort prat med ambassaden hvor jeg redegjorde for saken og om det var problematisk for dem eller ikke. De mente det ikke var problematisk og var positive til ideen. Det finnes et lignende rom i Berlin, sier Pettersen.

Havnedirektøren stiller seg positiv til et stillerom og har allerede satt av plass i andre etasje i den nye havneterminalen som er under bygging på Prostneset. Rommet blir på rundt 25 kvadratmeter.

– Jeg synes ideen er god og det er en måte å synliggjøre det som skjedde med «Tirpitz» i Tromsø. Det bidrar til å fortelle en historie som var sentral i Tromsø. Det blir et rom for ettertanke for alle, sier Pettersen.

Mener tiden er moden

Leder i havnestyret, Jarle Heitmann (Ap), mener tiden kan være moden for et slikt stillerom i havneterminalen.

– Det var en stor katastrofe som skjedde, hvor mange unge tyske liv gikk tapt. Det er viktig at det blir en bra ramme rundt det, og jeg mener vi er moden for det, sier Heitmann.