Anti sendte inn en klage til kommunen og fikk medhold. Nå føler hun at kommunen prøver å lure seg unna ansvaret.
– Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte da jeg fikk svaret fra kommunen, sier småbarnsmoren.
For selv om hun fikk medhold i klagen, fikk ikke sønnen barnehageplass.
LES OGSÅ: Kommunen beklager feil, men retter den ikke opp (For abonnenter)
– Ikke godt nok
Ifølge Anti var det en lang venteliste i den samiske barnehagen da hun og samboeren søkte plass i fjor.
De fikk tilbud om plass i den samiske avdelingen på Sjømannsbyen barnehage. Samiske avdelinger i barnehager har vært kritisert for ikke å gi et fullverdig språklig tilbud, ettersom det dreier seg om avdelinger i ellers norske barnehager. Dermed vil mye av språket fortsatt være norsk.
– Man trenger bare å se til Alta, hvor de har en norsk barnehage med samisk avdeling. Der opplever foreldre at verken pedagoger, foreldre eller barn snakker samisk i dagligtalen.
Anti valgte i mars 2016 derfor å beholde ventelisteplassen og være hjemme med barnet i ett år.
LES OGSÅ: Kommunen må åpne lukkede avdelinger for å gi alle rettighetsbarn barnehageplass (For abonnenter)
Fikk medhold
Da Anti ble oppmerksom på at andre barn hadde gått forbi Iver på ventelista i år, skrev hun inn en klage til kommunen.
– Det samiske miljøet i byen er ikke så stort, derfor er det ganske gjennomsiktig. Det gikk vel bare en time eller to før jeg fikk vite om at minst to barn som er yngre enn vårt hadde fått plassen, forteller hun.
Anti fikk medhold i klagen, men synes det er kritikkverdig at medholdet ikke får konsekvenser for kommunen.
LES OGSÅ: Faglærer sendte bekymringsmelding til barnevernet - nå blir hun etterforsket (For abonnenter)
Kamp om plassene
Anti belyser det absurde i situasjonen over å måtte klage på et medhold.
– Det høres kanskje spesielt ut, men vi vil jo bare det beste for barnet. Det er så stor kamp om plassene at vi risikerer å stå på venteliste i minst ett år til, derfor har vi takket ja til en plass i avdelinga i Sjømannsbyen. Dette fordi jeg må begynne i jobb, sier Anti.
– Er det samiskspråklige barnehagetilbudet i Tromsø for lite?
– Kommunen kan si at de dekker etterspørselen med å ha samiske avdelinger i norske barnehager, men det er ikke godt nok når ingen setter det opp som førstevalg. Behovet er stort nok til å åpne en ny samisk barnehage, mener hun.
Hun bedyrer også hvor viktig det er å starte tidlig, om man skal lære språket.
– I det offentlige nevnes ofte mangelen på samiske lærere, førskolelærere eller sykepleiere. Skal du lære samisk skikkelig, bør du starte i barnehagen og få språket inn tidlig, påpeker Anti.