Nå kan flystudenter ved hjelp av et sett med briller tørrtrene på tekniske innstillinger i hangaren til Lufttransport. Et unikt og revolusjonerende forskningsprosjekt som skal sikre masterstudie til Tromsø.

– Det er opplæring med bruk av moderne teknologi. Ved hjelp av dette håper vi å få finansiert og realisert et masterprogram i Tromsø, sier Vegard Nergård, førsteamanuensis ved institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet luftfartsfag ved UiT.

Vil ha forskningsmiljø

Masterprogrammet er godkjent og ferdig utviklet. Nå venter de på finansiering fra kunnskapsdepartementet. Per i dag kan man bare ta bachelorgrad ved luftfartsstudiet i Tromsø.

– Ved å opprette et masterprogram må vi også opprette et forskningsmiljø. Med «augmented reality» kan vi skape bedre former for læring og øke sikkerheten, sier Nergård.

Forskningsprosjektet har allerede fått EU-midler og forskere fra hele Europa er på plass i Tromsø for å legge til rette for det virtuelle hjelpemiddelet.

– Denne prototypen gjør at studenter kan trene på å vedlikeholde et fly, sier PR-sjef, Mikhail Fominykh, ved WEKIT (Wearable Experience for Knowledge Intensive Training).

Han forteller at de jobber med prototyper som kan hjelpe både kirurger på sykehus og astronauter i verdensrommet.

Eksperthjelp på øret

Når studentene ikler seg brillene kan man både se det som er foran seg og hjelpepiler og illustrasjoner av hva man skal sjekke før man er klar for en flyavgang. En hjelpestemme forteller også hva du skal gjøre og følger med på hvordan du utfører de forskjellige operasjonene du må gjøre før et fly er ferdig vedlikeholdt.

En av studentene som fikk prøve dette, var Synne Karoline Madsen (22).

– Dette er veldig kult. Jeg har aldri vært borti noe lignende. Det blir spennende å se om det fungerer, sier Madsen.

– Det er veldig relevant for studiet og særlig vedlikeholdsdelen, legger hun til.

GODt SAMARBEID: Administrerende direktør ved Lufttransport, Stig Næsh, mener samarbeidet kommer alle til gode.

Studentene får også boltre seg i Lufttransports hangarer ved Tromsø lufthavn. Administrerende direktør Stig Næsh ser på prosjektet som en investering i fremtiden og støtter prosjektet fult ut.

– Vi har samarbeidet med universitetet lenge på flere nivåer. Det utvikles over tid for å heve nivået. Det kan vi begge tjene godt på, sier Næsh.

– Det handler om flysikkerhet og kvalitetsutvikling over tid, sier Næsj.

Ikke færre instruktører

GLAD: Vegard Nergård, førsteamanuensis ved institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet luftfartsfag ved UiT, er veldig positiv til AR-prosjektet.

– Vi skal ikke effektivisere treningen, men gjøre den bedre. Ved at du har ekspertens blikk og stemme tilgjengelig hele tiden, kan du øve så mye du vil. Med dette sikrer vi at ekspertens kunnskap overføres til studenten, forklarer Nergård.

Prøveprosjektet er ferdig om 18 måneder, men Nergård avviser at AR skal erstatte instruktører og lærere ved studiet.

– Det vil ikke skje. Dette er en måte å sikre studenter sin læring. Det vil alltid være behov for eksperter, forsikrer Nergård, som allerede har fått støtteerklæringer fra blant annet flyselskapet Emirates, som gjerne ser at det kommer en masterutdanning i Tromsø.

– Vi har en samlet næring som venter på at vi skal sette i gang her. Vi forsker i og til næringen her, sier Nergård, som forteller at prosjektet er helt unikt i norsk sammenheng.