Et viktig tema for aktoratet er hvorvidt kvinnen brukte retarderbremsen – bremsing på drivakselen – i bakken ned mot Hundbergan.

Bremsen brukes typisk sammen med motorbrems for å avlaste bremsene i lengre nedoverbakker, da bremsene raskt kan gå varme.

I manualen til ulykkeskjøretøyet, et vogntog fra Scania, står det at ekstrabremser ikke må brukes på glatt føre, da det kan føre til at hjulene låser seg, selv om kjøretøyet har ABS.

– Det kan være direkte livsfarlig, sier inspektør Kato Hilbertsen ved Statens vegvesen, som sammen med Ann-May Femsteinevik fra Vegvesenet er sakkyndige i rettssaken mot kvinnen.

Kjente ikke til bremsefunksjon

I kvinnens forklaring kommer det fram at hun bremset ned hele bakken fra Sandvikeidet. Den tiltalte er sikker på at hun brukte fotbremsen, men kan ikke utelukke at ekstrabremser ble koblet på.

I politiavhør ble nemlig kvinnen gjort kjent med at vogntoget hun kjørte hadde automatisk retarderbrems. Noe kvinnen hevder at hun ikke visste da hun onsdag 16. mars i fjor satt kurs mot Narvik fra Tromsø.

– Jeg hentet bilen på mandagen, to dager tidligere, og da fikk jeg innføringen i hvordan man kobler på hengeren og hvordan lysene fungerer. Annen opplæring gikk kun på selve kjøringen, ikke bremsesystemene på kjøretøyet, forklarte hun for retten.

– Ikke mangelfull opplæring

Kvinnen hadde ikke gjennomført glattkjøringskurs forut for dødsulykken.

– Det er ikke formelt påkrevd. Etter man har kjørt opp, har man ett år på seg til å fullføre mørke- og glattkjøringskurs. De samme reglene gjelder for lastebil og vogntog som for personbiler, opplyste Hilbertsen.

Den tiltalte hadde heller ikke fått en innføring i kjøretøyets manual av arbeidsgiver. Hun visste ikke at den eksisterte, ifølge hennes forsvarer, advokat Odd Robert Aksnes.

Aktor Christian Hanssen avviser at det dreier seg om mangelfull opplæring.

– Det vil jeg ikke kalle det. Ansvaret for å skaffe seg nødvendig kunnskap om kjøretøyet som kjøres ligger hos sjåføren, sier han.

Følte seg presset til å kjøre

Hilbertsen i Vegvesenet mener på sin side at ansvaret er todelt, og at Harstad-firmaet kvinnen jobbet for burde informert henne bedre.

– Men dette finnes det ikke forskrifter på, understreker han.

Da kvinnen, to dager etter å ha hentet vogntoget, ble bedt av arbeidsgiveren om å kjøre til Tromsø alene, følte hun seg presset til å si ja.

– Jeg sa nei flere ganger. Jeg var ikke kjent med veiene der og visste ikke hvor jeg skulle kjøre. Det var ikke det at jeg ikke trodde jeg kunne klare det, men første turen skulle jeg gjerne hatt noen sammen med meg, forklarte hun.

Likevel ble det til at hun var nødt til å kjøre alene.

Nødvendig oppfølging?

– Jeg mener arbeidsgiver og opplæringskontoret ikke har gitt min klient, som var lærling på tidspunktet, den nødvendige oppfølgingen og opplæringen hun trenger for å gjennomføre de arbeidsoppgavene hun ble gitt. Det er derfor vi sitter her i dag, sier kvinnens forsvarer.

For Aksnes er det klart at kvinnen ikke brukte retarderbremsen utelukkende, slik aktoratet i løpet av rettens første dag har lagt opp til.

– Dersom den automatiske bremsefunksjonen i kjøretøyet var koblet på, ville det likevel ikke hatt noe å si for utfallet. Trykker man inn fotbremsen da, kobles alle bremsene på, noe som betyr at det ikke kun bremses på drivhjulene, sier han.

Ifølge forsvarsadvokaten er det mye som tyder på at ulykken skyldtes feilfordeling på bremsekraften mellom trekkvognen og traileren.

– Det er forsket på dette, og det viser seg at bremsekraften varierer fra vogntog til vogntog, og at den kan være for sterk bak, noe som kan føre til slike ulykker. Da er det snakk om teknisk svikt, ikke uaktsomhet, sier han.

Spurte arbeidsgiver om råd

En svensk trailersjåfør som lå bak den tiltalte på ulykkesdagen forteller at han så bremselys ned hele bakken, helt fram til ulykkeskjøretøyet sakset og havnet over i feil kjørefelt.

– Hun tok det veldig rolig. Jeg oppfattet det ikke slik at hun kjøre uforsvarlig raskt, sa han.

Et annet vitne, en yrkessjåfør med lang erfaring fra landsdelen som var på ulykkesstedet, forteller at det var svært dårlig brøytet da ulykken inntraff.

– Dette skyldes nok både manglende erfaring og dårlig veivedlikehold. Det er helt uansvarlig av arbeidsgiver å sende ut en lærling under slike forhold. Det er ikke lett for en sjåfør å stå og nekte overfor arbeidsgiver. Her må man ta hensyn til modenhet og generell kunnskap. Man burde minst ha 300.000 kilometer på vei, fordelt på et par år, før man kjører vogntog under sånne forhold, sa han.

Sjåføren pekte på at traileren til kvinnen var svært lett lastet, og at det derfor ikke kom som noen stor overraskelse at den skled ut.

Kvinnen forklarte i retten at hun ringte arbeidsgiver da det begynte å snø og spurte om hun skulle gjøre noe med bremsene og vektfordelingen før hun kjørte, men arbeidsgiver opplyste at det ikke var nødvendig. Det var bare å kjøre.