Skolen skal omorganiseres og elevene blir inndelt i seks ulike baser med 86 elever på hver base. På basen blir det mindre grupper internt på 14 elever, som har egen kontaktlærer.
I tillegg vil de innføre såkalt «parallellegging» av undervisning. Det vil si at så mange elever som mulig undervises i de samme fagene samtidig. Så blir det opp til lærerne om hvor store eller små elevgruppene skal være.
– Det gjør at materiale som egner seg for store grupper kan tas i et auditorium med opp til 60 elever. Samtidig kan da elever som trenger mer oppfølging få hjelp i mindre grupper, forteller rektor ved Sommerlyst, Maria Holst.
LES OGSÅ: Offisiell åpning av Sommerlyst skole: – Skolen ligger som en diamant på toppen av øya (For abonnenter)
Enighet om baser
Både de tillitsvalgte og ledelsen ved skolen ønsker seg «parallellegging ».
– Det vil føre til mer samarbeid mellom lærerne, og man kan ikke bare lukke igjen døra til klasserommet hver skoletime, sier verneombud og lærer Hugo Bernsen.
Skolen kommer med andre ord til å gå vekk fra tradisjonell klasseromsstruktur.
– Sommerlyst skal være en modellskole med fleksibelt skolebygg. Da kan man veksle på å ha undervisning med store eller mindre grupper, og elevene kan få bedre oppfølging, sier rektoren.
– Er det det samme som baseskole?
– Ja, om du vil kalle det det. Kjært barn har mange navn, og det er ikke så viktig hva man kaller det. Baseskole har ofte hatt noe negativt over seg, og er forbundet med åpne landskap. Det har vi ikke, og derfor kaller vi det heller modellskole med et fleksibelt skolebygg, sier rektoren.
LES OGSÅ: Nå må de flytte den tradisjonsrike revyen (For abonnenter)
Fellesområder
Selv om rektoren ikke er begeistret for ordet «base» blir det allerede brukt på skolen
– Både elever og lærere snakker om baser og hjemmeområder om hverandre, sier tillitsvalgt for utdanningsforbundet på Sommerlyst, Svein Aasjord, som ser fram til omorganiseringen:
– Denne ordningen vil gjøre det lettere å følge opp elever som trenger mer hjelp, og vil skape økt samarbeid mellom lærerne som gjør at vi kan spille på hverandres styrker. Når det er sagt så er det både styrker og utfordringer med omorganiseringen, sier han.
Holst forteller at det har vært en klar forventning fra kommunen om å gjennomføre omorganiseringen på denne måten.
– Skoleeieren har vært klar på at de ønsker modellskoler, og ikke klassiske klasseromskole som på Gyllenborg eller gamle Sommerlyst. Det er heller ikke mulig å gjennomføre her, på grunn av slik skolebygget er laget. Det er store fellesområder, auditorium, og mindre klasserom. Vi tilpasser oss nå ut ifra hvordan skolebygget er laget, sier rektoren.
LES OGSÅ: – Et svik mot revymiljøet i byen
Fjerne klassene
I samme slengen ønsket rektoren å vrake «klasse»-begrepet i alle trinnene, og heller ha nummererte grupper. Det slår dårlig an blant lærerne.
– Klassen gir trygghet og en følelse av tilhørighet. Vi er bekymret for hva som kommer til å skje med de svake elevene og elever med spesielle behov i større grupper når man fjerner klassene, sier Aasjord.
Ledelsen ønsket i utgangspunktet å fjerne alle klassene. Men etter skarp kritikk blant fagforeningsklubben ble det inngått et kompromiss hvor skolen kun fjerner klasse-begrepet for 8. klasse fra neste år, i et ettårig pilotprosjekt.
– Det er en del kultur som følger med et klassebegrep, som skaper begrensninger. I Norge er det i dag et begrep som heter «å være heldig med læreren sin». Nå blir alle heldig for man får flere lærere å forholde seg til i hjemmeområdet.
LES OGSÅ: «La elevene beholde revyen»
Uønsket pilotprosjekt
Lærerne ønsker heller ikke egentlig pilotprosjektet.
– Klubben føler seg overkjørt, og vi vil beholde klassene. Når vi uansett ikke får viljen vår er jeg glad for at rektoren kommer oss i møte ved at det blir et midlertidig pilotprosjekt, og at rektor har lovet en ordentlig evaluering om et år.
Rektor Maria Holst erkjenner at endringen ikke blir enkelt.
– Sommerlyst er en skole med etablerte tradisjoner og lang historie. Skolen har en kultur som klasseromsskole, å endre det er ikke enkelt. Kulturendring er smertefullt og vanskelig, og det er nok mer krevende å gjøre her, enn på en skole som først bygges og så ansetter lærere som søker seg aktivt dit, som for eksempel da Langnes skole ble bygd.