iTromsø skrev i går om omorganiseringen av nye Sommerlyst (for abonnenter), hvor det er planlagt seks «hjemmeområder» bestående av 84 elever, istedenfor klasser, med mindre inndelinger på 14 internt i hjemmeområdene. Det skal innføre en såkalt «modellskole»-modell, som minner om baseskole, med unntak av at det ikke er åpent landskap. Det skal også gjennomføres et pilotprosjekt hvor skolen fjerner «klasse»-begrepet på 8.-trinnet.

Var ikke orientert

Politikerne var ikke kjent med omorganiseringen for Sommerlyst ungdomsskole da de samlet seg for tirsdagens formannskapsmøte.

– Hva er en modellskole for noe? Jeg har aldri hørt om det før. Hva kjenner ordføreren til i denne saken, spør Anna Amdal Fyhn (H), som er tidligere utdanningsbyråd i Tromsø.

MODELL: Anna Amdal Fyhn (H) har aldri hørt begrepet «modellskole» før. – Jeg googlet det, men fant bare noen skuespillerskoler, sier hun.

Kristin Røymo kjente heller ikke til planene.

– Jeg leste om dette samtidig som deg, Anna, slik er det i formannskapsmodellen. Vi i samarbeidspartiene følger med, særlig når vi ser at tillitsvalgte er uenig med ledelsen, sier Røymo.

Fyhn etterlyste svar fra både administrasjonssjefen og ordfører for å få svar på hva en «modellskole» er for noe, uten at noen kunne gi svar på stående fot.

– Det må vi komme tilbake til, sier administrasjonssjef Britt Elin Steinveg.

Motsetning

Høyre-politiker Tor Arne Morskogen er vara til utdanningskomiteen. Han reagerer på rektorens uttalelser. I går sa hun til iTromsø:

– Skoleeieren har vært klar på at de ønsker modellskoler, og ikke klassiske klasseromskole som på Gyllenborg eller gamle Sommerlyst.

MOTSETNING: Tor Arne Morskogen (H) mener planene for Sommerlyst strider med politiske vedtak gjort av kommunestyret.

Morskogen lurer på hvem rektor Maria Holst sikter til.

– Mener hun kommunen, administrasjonen eller kommunestyret når hun sier «skoleeier»? For dette er i rak motsetning til hva kommunestyret vedtok i grunnlagsdokument for skolebygg i Tromsø kommune for 2012–2022. Da vedtok kommunestyret at de ønsker seg vekk fra denne type organisering, med baser. Forskning viser at de svakeste elevene har utfordringer med en slik inndeling. Fremdeles fremstår det uklart for meg hva som helt konkret er planene for Sommerlyst, derfor har jeg etterlyst svar på en rekke spørsmål i førstkommende utdanningskomiteemøte.

Selv om lærene og ledelsen er enig om store deler av omorganiseringen etterlyser Fyhn politisk involvering.

– Det holder ikke at lærere og ledelse er enig om en slik modell, når man skal gjøre så store endringer. Det er andre som må involveres, og det burde være oppe til politisk behandling. Jeg stiller meg spørrende til dette, og er svært skeptisk til å fjerne klassene, som nå er foreslått, sier hun.