Slik beskriver Statens vegvesen bommene som er vedtatt oppført i Tromsø. Det vil si – det er to reelle tilbydere av bomsystemer per dags dato i Norge, men bommene ser ganske like ut.

Gunn Sissel Dobakk er seniorrådriver på intelligente transportsystemer i veivesenet. Hun beskriver en ganske beskjeden inngripen i landskapet for å få opp moderne bomsystemer.

– Det dreier seg om en metallstolpe som er bøyd ut over veien i toppen, ikke ulikt en lyktestolpe. I alt vil tre slike stolper stå opp på rekke. De laveste «portalen» er seks meter høye, sier Dobakk.

På bakkenivå skal det trekkes rør gjennom veien, samt at det blir stående et lite teknisk skap bak bomstolpen.

Avgjøres med anbud

Antall bommer varierer ut fra ulike forslag, men det endelige tallet vil trolig være rundt 15 passeringspunkter. I Norge dominerer to bomløsninger markedet: Det norske Q-Free og spanske Tecsidel. Harstad har valgt den norske produsenten, mens Tecsidel benyttes i Mosjøen og Bodø. Den vil også bli brukt på veipakke Helgeland og brukes en del i Trondheim.

Hvilket anlegg som skal settes opp i Tromsø skal avgjøres i en anbudsprosess. Selve estetikken i de to systemene vil være ganske like for trafikantene.

Begge alternativene vil ha tre stolper. Én for å måle avstand, én med kamera for å fotografere skilt, samt én for å registrere bombrikker.

EKSEMPEL: Dette bildet bruker Tenk Tromsø selv for å illustrere hvordan bommene blir seende ut. Bildet er fra Salten i Nordland, som bruker bomløsning fra det spanske selskapet Tecsidel.

Koster to millioner

Kostnaden for ett bomanlegg vil variere fra 1,5-2 millioner kroner, avhengig av gravekostnader. Kostnaden for drift vil også variere ut fra hvor stor prosentandel som benytter bombrikke. Hvert skilt leses manuelt av bomstasjonene og er dermed arbeidsintensivt og kostbart.

Kjører du gjennom bomstasjonen uten brikke, får du også regning i posten. Det kan koste bomselskapet mer enn inntektene fra bompasseringene dine.

Enkelt å huske

Ifølge forslaget fra Tenk Tromsø må brukervennligheten ivaretas av plasseringen av innkrevingspunktene. «De må plasseres slik at det er enkelt for brukerne å forstå hvor de må betale og hvor det ikke skal betales, slik at kjørerutene og valg av målpunkt for reisen kan velges ut ifra dette. Når det skal være ulik pris til ulike tidspunkter, må dette også være lagt opp på en slik måte at det er enkelt for brukerne å huske og å forholde seg til når reisen skal planlegges.», heter det i forlaget som skal behandles i kommunestyret i juni.