Mangelen av et fullverdisk samiske barnehagetilbud for alle samiske barn, har vært mangelvare i byen. Kapasiteten til den samiske barnehagen ved Prestvannet – Guovssahas Mànàidgàrdi – har vært sprengt i lang tid. I dag står 12 barn på venteliste, alle barna er under tre år. Samtidig har ni av barna allerede barnehageplass ved en samisk avdeling på Gimle studentbarnehage og Sjømannsbyen barnehage.

– Mørketallene er store. De fleste orker ikke å la barna stå på venteliste i flere år. Foreldrene velger heller å ta til takke med å la barna gå på de samiske avdelingene i Sjømannsbyen og Gimle, sier Henrik Gaup, leder av Samisk foreldrenettverk i Tromsø.

LES OGSÅ: – Vi bør vurdere flere, mindre barnehager

Spleiset i Røros

Såkalte samiske avdelinger i ellers norske barnehager er ikke regnet som et fullgodt tilbud, ettersom dagligspråket rundt barna gjerne foregår på norsk. Formålet med et samisk barnehagetilbud er i hovedsak at de skal ha mulighet til å utvikle det samiske språket.

– Behovsplanen for barnehager er sendt på høring nå før den skal behandles politisk. I den forbindelse etterlyser vi et tettere samarbeid for å finansiere en samisk barnehage til i Tromsø. Søkertallene er høye nok til å fylle én til, sier Gaup.

FORSLAG: Henrik Gaup, leder av Samisk foreldrenettverk i Tromsø.

Sametinget har allerede inngått en samfinansiering av en barnehage i Røros.

LES OGSÅ: Slik blir fremtidens behov for barnehage i din bydel (for abonnenter)

I barnehagebehovsplanen er det meldt behov om en ny barnehage i 2019. Det er imidlertid ikke gitt signaler om den bør være en helsamisk barnehage.

Vil vurdere å bla opp

Sametingspresident Vibeke Larsen ønsker foreldrenettverkets initiativ velkommen.

POSITIV: Vibeke Larsen, sametingspresident.

– Sametinget har fått ekstrabevilgning på fem millioner kroner nettopp til barnehageformål. Det er velkjent at det er behov for flere helsamiske barnehager i Tromsø. Vi møter gjerne kommunen for å diskutere hvordan vi best mulig kan samarbeide for å få løst problemet, sier sametingspresidenten, som ikke kan garantere penger til formålet.

– Jeg kan ikke gi garantier på stående fot, men at Sametinget medvirker til finansiering er noe vi absolutt ønsker å diskutere med kommunen, sier Larsen.

Vurderer større barnehage

Ordfører Kristin Røymo (Ap) tar gjerne et møte med Sametinget for å diskutere finansiering.

– Vi har en økende etterspørsel etter samiske barnehageplasser. En ny samisk barnehage er absolutt et behov vi kan diskutere med sametingspresidenten. Samtidig har vi en sårbar dynamikk å ta hensyn til. Dersom kommunen har for mange barnehageplasser kan resultatet bli å legge ned barnehageplasser for å unngå at vi sitter med overkapasitet, sier Røymo.

Hun mener det er en risiko for at kommunen legger ned en helsamisk barnehage om tilbudet skulle bli større enn etterspørselen i en periode.

Guovssahas Mànàidgàrdi har 45 plasser, men arealet blant annet er midt i Tromsømarka gjør det problematisk å utvide barnehagen betydelig.

– Dermed kan den beste løsningen være å bygge en ny og større samisk barnehage, istedenfor å ha to av dem, sier Røymo.