Hver fjerde person opplever en form for angstlidelse i løpet av livet. Ifølge Folkehelseinstituttet har mer enn hver tiende person til enhver tid en angstlidelse. En av disse var «Tom». Han ønsker å være anonym når han forteller sin historie om å leve med panikkangstanfall og helseangst.

– Det er fortsatt mye tabu knyttet til psykiske lidelser. Mine nærmeste vet om det, men av hensyn til jobb vil jeg være anonym, sier han.

Redselen for hjertet

«Tom» er 52 år gammel og er etter flere år som uføretrygdet tilbake i full jobb. For fem år siden opplevde han sitt første panikkangstanfall. Dette skjedde da han på et legebesøk fikk beskjed om at han muligens hadde hatt et hjerteinfarkt.

– Med en gang jeg fikk beskjeden kom anfallet. Hele kroppen min ble fylt med adrenalin. Jeg begynte å svette og hjertet hamret. Jeg visste ikke hva som skjedde. Det var noe totalt ukjent, sier han.

Det viste seg at «Tom» aldri hadde hatt et hjerteinfarkt og at legen tok feil. Men frykten for at noe skulle skje med hjertet slapp ikke taket, og «Tom» utviklet helseangst.

– Jeg har alltid vært veldig fysisk aktiv. Dette sluttet jeg helt med i frykt for å belaste hjertet. Jeg turte knapt å hente posten fordi jeg var redd hjertet mitt ikke skulle tåle at jeg gikk opp bakken fra postkassa og hjem.

Isolerte seg

«Tom» ble arbeidsufør og holdt seg for det meste hjemme. Angstlidelsene gikk ikke bare utover jobben, men også det sosiale livet.

– Jeg klarte ikke å ta del i dagligdagse samtaler, og distanserte meg fra vennene mine. Fokuset mitt var hele tiden på hjertet. Jeg var i konstant alarmberedskap og ventet på at noe skulle skje. Jeg fungerte ikke sosialt.

Også for hans tre barn var det en tøff tid.

– Det har vært vanskelig for dem, de skjønte jo at noe var galt. De lurte på hvorfor jeg alltid var alene, og hvorfor jeg gråt så mye.

Vil hjelpe andre

To måneder etter det første panikkangstanfallet kontaktet «Tom» legen sin. Samtaleterapi, angstringen og å utfordre frykten ble hans vei ut av angsten. På Viken-senteret i Bardu måtte han trene sammen med en psykiatrisk sykepleier.

– Jeg var livredd for å få økt puls og belaste hjertet mitt. Her måtte jeg utfordre frykten min. Det hjalp meg masse.

Hjemme i Tromsø var «Tom» en del av Angstringen. Det er en selvhjelpsgruppe for dem som sliter med angst og depresjon.

– Angstringen har betydd utrolig mye for meg. Der er det lov til å være lei seg, gråte og få ut frustrasjon. Det er ikke mulig å komme seg videre uten å være åpen og ærlig med noen.

Angstringen «Tom» er en del av skal avvikles, men han ønsker å hjelpe til i oppstartsfasen til en ny gruppe.

– Vi som er en del av gruppa har ikke lenger behov for den. I dag er mer eller mindre alle ute i jobb. Jeg håper noen vil opprette en ny gruppe. Kan jeg bidra med noe positivt og konstruktivt for dem med angst eller depresjon gjør jeg gjerne det.

– Jeg smiler til livet

I dag er «Tom» ute i fullt arbeid og har et sosialt liv.

– Jeg har fått en helt ny hverdag. Jeg smiler til livet, og livet smiler tilbake.

Selv om han fortsatt kan kjenne på angsten er det «Tom» som har kontrollen over den, ikke omvendt.

– Angsten er ikke farlig, men det er forferdelig ubehagelig. Det er veldig lett å bli handlingslammet og få dødsangst når panikken kommer. Jeg måtte lære meg å takle angsten og stå i det. Panikkangstanfallene kommer fortsatt flere ganger i uka, men nå klarer jeg å stoppe det. Jeg sier bare til angsten "du får bare rase fra deg, jeg takler det". Da varer det bare et lite øyeblikk.

– Det har vært en lang, vond og lærerik reise. Jeg håper historien min kan kunne hjelpe andre til å få troen på seg selv tilbake. Det er mulig å få livet tilbake igjen.

Tirsdag klokken 18.30 er det åpent møte på Clarion Collection Hotel With med Angstringen.