– Det var ubehagelig å stå foran FNs generalforsamling å si akkurat det. Særlig når jeg var den eneste der som snakket om å vinne på den globale oppvarmingen, sier Maria Fossheim, programleder for Havforskningsinstituttets forskning på Barentshavet og Polhavet.

Tidligere i år ble hun av FNs generalforsamling invitert til en uformell rådgivningsrunde om havspørsmål og havrett. I mai krysset hun Atlanteren for redegjøre for hvordan de norske og arktiske havområdene påvirkes av dagens klimaendringer.

– Ikke udelt positivt

Blant annet gjennomgår nå økosystemene i Barentshavet store strukturelle endringer. Havet blir varmere, isen smelter og opportunistiske fiskearter fra sør utfordrer de arktiske.

– For Norge og landets fiskerier betyr det økt produktivitet i havet og større utbytter. Med høyere temperaturer i havet, har torsken trukket lenger nord og bestanden har økt betydelig. Også makrellen går nordover og har spredt seg innover nordnorske fjorder, forteller Fossheim.

Dette er ikke udelt positivt.

– Det kan få store konsekvenser for de sårbare arktiske fiskeartene, som blåkveite, ringbuker, ulker og ålebrosmer, som det ikke er så stort kommersielt fokus på. I tillegg påvirker det sjøpattedyrene, som sel og hval, da de må konkurrere med torsken om maten. Vågehvalen har allerede blitt tynnere, sier hun og fortsetter:

– Med varmere hav minker også hav- og fjordisen, noe som byr på utfordringer for selartene og isbjørnen i nord. Selene kaster ungene på isen: Dersom den trekker seg tilbake før ungene er klare, vil de drukne. Det kan få store konsekvenser for neste generasjons bestand.

Temperaturen øker fort

Over 10 år har Fossheim og kollegene ved Havforskningsinstituttet målt en temperaturøkning på én grad på bunnen i Barentshavet. Over de siste 30-årene har bunntemperaturen økt med 1,5 grader. I tillegg viser undersøkelsen at havtemperaturen i de nordlige havområdene øker dobbelt så raskt som gjennomsnittet for verdens hav.

– Det virker kanskje ikke så mye, men når det gjelder is, kan det være snakk om være eller ikke være. Salt sjøvann fryser ved like under to minusgrader. Da er det ikke mye som skal til for at det skal bli for varmt, sier hun.

Økt fokus på havet

For de arktiske fiskeartene og sjøpattedyrene er altså oppvarmingen dårlig nytt, men for Norge betyr det at bedre torskefiske og mer akvakultur i nord, da laksen trives best i kaldere farvann. Andre nasjoner er ikke like heldige. I sør, og særlig langs ekvator, går produktiviteten i havet ned.

– Samtidig trues øynasjonene av stigende havnivåer. Å høre FN-representantene fortelle at hele nasjoner må evakueres innen 2060 gjør et inntrykk.

– Hvilke konsekvenser tror du rådgivningsrunden i FN vil få for fremtidig havpolitikk?

– I dag har man hatt veldig løse regler for havet sammenlignet med landjorden. Det har i stor grad vært opp til statene å regulere sine havområder. Man snakker for eksempel ikke om internasjonal jord. Det tror jeg vil endre seg. Jeg opplever hvert fall at FN nå har satt søkelyset på havet og problemene vi i de kommende årene vil møte der, svarer Fossheim.

Vinnere og tapere

Fra mandag til fredag denne uken arrangerer FN en omfattende havkonferanse hvor samarbeid for å implementere deres mål for bærekraftig utvikling i havet. Det innebærer blant annet å betydelig redusere forurensning innen 2025, å beskytte og forvalte marine arter på en bærekraftig måte innen 2020, samt jobbe sammen for å minimisere effekten av økt syrenivå i havet.

– Da jeg var i New York var veldig mange svært positive til konferansen. De mener det vil være en "game changer" for måten vi forvalter verdenshavene på, sier Fossheim, og fortsetter:

– Men for å få det til kreves det samarbeid.

– Nå har Trump-administrasjonen trukket USA ut av Parisavtalen. Hvilke signaler sender det om samarbeid?

– Dette blir bare synsing, men jeg tror ikke det vil få så store konsekvenser. Hadde USA gjort noe lignende for 10 eller 15 år siden, ville det kanskje fått større følger for utviklingen globalt. Man ville kanskje gått i en mindre miljøvennlig retning. Nå går imidlertid utviklingen så raskt at effekten vil være liten. De eneste som taper på dette er USA og amerikanske bedrifter, svarer hun.