Registreringsarbeidet utføres på oppdrag fra Sametinget og er et ledd i prosjektet identifisering og registrering av samiske bygninger. Arbeidet skjer i samarbeid med Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet.

– Bygninger forteller en historie. Vi har for eksempel registrert et våningshus som er fraktet fra Vardø til Skånland, og et stabbur som ble gitt i bryllupsgave, sier prosjektleder Mia De Coninck.

Tar det med fatning

Formålet med prosjektet er å registrere automatisk freda samiske bygninger, både for å få en oversikt over hvor de befinner seg og synliggjøre samisk kultur og identitet. Siden første registrering i 2012 er i underkant av 800 bygninger i over 30 kommuner registrert. Flesteparten er stabbur og bolighus, men også fjøs, naust, jordkjellere, butikker og skoler er registrert. De fleste er bygd i perioden 1850 til 1899, men også en del i perioden 1900 til 1917.

– 300 bygninger er ferdigbehandlet hvor eier har fått brev om at det er automatisk freda bygninger. De fleste tar det med fatning, andre blir ikke så fornøyde, men det er viktig å formidle den samiske historien til huset du eier, mener hun.

LES OGSÅ: Čuoikavárri, Báikajohka, Biežavággi og 18 andre forslag til offisielle samiske stedsnavn i Tromsø (for abonnenter)

Eierne får brev

Nå starter registreringsarbeidet i Tromsø, Balsfjord, Karlsøy og Nordland. Torsdag kveld er De Coninck og arkeolog/sommerregistrator Jon Gunnar Blom på grendehuset i Lakselvbukt for å informere om prosjektet.

– Vi regner med å finne samiske bygninger fra før 1917 i Ullsfjorden og Kaldfjorden. Det var noe samisk aktivitet en kortere periode i Sørfjorden på Kvaløya, og det er ikke sikkert det er noe igjen av det som var på Vengsøya. Vi har oversikt over mulige samiske bygninger hvor vi har sendt brev i forkant til huseierne. Vi antar at det er cirka 50 bygninger som eies av rundt 40 personer, som er aktuelle for registrering i Tromsø, sier De Coninck.

Ulike reaksjoner

De møter på ulike reaksjoner fra eierne av over 100 år gamle bygninger som kan knyttes til samisk kultur og historie, men de fleste positive.

– Det blir spennende å se hvordan vi blir tatt imot. Det er hyggelig å møte eierne og høre historiene om bygningene. Det kan også være at vi har oversett noen bygninger eller at det vi tror er samiske bygninger, ikke er det likevel. Det kan bli følelsesmessige møter med eierne dersom folk ikke er klar historien til bygningene. De fleste er interessert i historien og vi møter flest positive og hyggelige folk.

LES OGSÅ: «Skilting bidrar til å ta vare på stedsnavnet som språklig kulturminne på lik linje som man ønsker å bevare materielle kulturminner som de gamle bygningene i byen.»

Kan være revet

Sametinget har utarbeidet en liste med kriterier som bygninger vurderes opp mot. Det dreier seg om historisk og kulturell sammenheng, funksjon til kulturminnet, miljømessig sammenheng, byggeskikk og lokale oppfatninger.

– Det viktigste i kartleggingen er hvem som har bygd og brukt huset, hvilke familier som har levd i bygningene og hvordan bygningene har blitt brukt. Byggeskikk er ikke avgjørende. Vi er ikke forberedt på hvordan bygningene ser ut, noen ganger ringer eierne og sier at de er revet. Da registrerer vi tilstanden, sier Mia De Coninck.