Tidligere i år skapte forslaget om å innlemme juridisk fakultet sammen med fakultet for biologi, fiskeri og økonomi, enorme protester fra ansatte og studenter ved jus-miljøene på UiT.

Nå protesterer også dommerne på tinghuset i Tromsø. Førstelagmann ved Hålogaland lagmannsrett, Arild O. Eidesen, er ikke imponert over rapporten som foreslår sammenslåingen.

– Jeg vil kalle den uvitenskapelig og skremmende, sier Eidesen, og utdyper:

– De bruker ord som «man antar», «legger til grunn» og «mener», men har ingen faktiske begrunnelser. Den mangler en «fordi»-setning, slår førstelagmannen fast.

Nedgradering

Med seg har han et samlet dommerlag, som alle har en tilknytning til juridisk fakultet på UiT.

– Mange her har tatt eksamen der, noen har tatt doktorgraden sin og undervist der, forklarer Eidesen.

Eidesen mener at en endring av nivå ved UiT vil bli oppfattet som en nedgradering. Dette vil redusere synligheten av at UiT er det eneste lærestedet utenom Oslo og Bergen som tilbyr full juristutdanning, og vil svekke rekrutteringen av studenter, og til vitenskapelige stillinger.

– Det juridiske fakultet har produsert 1.700 jurister siden starten for 30 år siden. Tidligere var det vanskelig å få jurister til Nord-Norge, men nå blir 80 prosent av de nyutdannede igjen, så dette har blitt en suksesshistorie, sier han.

Mangler alternativer

I en statistikk offentliggjort av Samordna opptak, basert på hvilke UiT-studier studentene hadde som førstevalg, kom det fram at rettsvitenskap var det soleklart mest populære. Dette får Eidesen til å stille seg enda mer undrende:

– De fleste vil være enig i at om man skal endre rammene for en suksess må man ha noe bedre å tilby. Det har de ikke hatt, sier han.

Når det gjelder Norges tre andre breddeuniversiteter har NTNU etter flere omorganiseringer åtte fakultet. Det samme har UiO, mens UiB har syv. De to sistnevnte har også selvstendige juridiske fakultet.

Nå som det unge Universitetet i Stavanger utvider fra fire til syv, etterlyser Eidesen en begrunnelse på sammenslåingen:

– Ingen har forklart hvorfor det skal bli bedre i Tromsø med fire fakultet, sier han.

Betydning for ryktet

Påtroppende førstelagmann Monica Nylund har sin eksamen fra UiT, og studerte der fra 1986 til 1991.

Hun mener det er viktig å opprettholde den statusen det gir å ha eget fakultet.

– Da jeg gikk der tok det 10–15 år før det spredde seg at man kunne ta master i rettsvitenskap i Tromsø. Jeg tror det fortsatt er 19-åringer i Oslo som ikke vet at det er mulig, sier hun.

Sorenskriver Unni Sandbukt er enig:

– Det er viktig å rekruttere gode jurister, og de vi har her har tatt utdanningen på UiT. Jeg er bekymret for at en sammenslåing vil få betydning for ryktet til studiet i Tromsø, sier hun.