I en uke bor Danylo Saienko fra Ukraina, Daumants Liepins fra Latvia, og sistnevntes lærer, professor Julia Mustonen-Dahlkvist, hjemme hos Randi og Thoralf Willumsen. Willumsen er vertsfamilie for de to unge deltakerne i pianokonkurransen. Musikerne tar det absolutt ikke piano, under Top of the World er det fullt program fra morgen til kveld.

– Jeg har øvd til klokken to på natta, sier Saienko.

– Det første de spurte etter da de landet var ikke om å se byen, men hvor pianoet er, sier Thoralf Willumsen.

Han sitter i styret, og er en av stifterne bak konkurransen.

– Skyhøyt nivå

184 pianister fra hele verden har søkt om å delta i konkurransen, 160 røk ut før den startet.

– Det er et skyhøyt nivå blant deltakerne. Jeg er overrasket over at jeg fikk delta, sier Saienko som røk ut av konkurransen tidligere denne uka.

– Det er ikke viktig hvor langt man kommer, men at man får delta i en slik konkurranse, fortsetter han.

Russisk orkester

Onsdag får Liepins vite om han er blant de tre som kommer videre til finalen.

– Nå er jeg veldig fokusert. Dagene blir brukt til å øve på musikkonservatoriet. Jeg spiller fra morgen til kveld, det er en arbeidsdag, sier Liepins.

Kommer han videre, har han én dag på seg til å lære 80 sider med noter utenat før konserten med et russisk orkester i domkirken fredag kveld.

– Jeg er klar, sier pianotalentet.

– Bedre enn hotell

Ingen av pianistene har besøkt Tromsø tidligere. I en ukjent by og med øving fra morgen til kveld, er det fint å bo hjemme hos en vertsfamilie.

– De har tatt seg av oss som om vi var deres egne barn. Dette er bedre enn hotell. Vi spiser frokost sammen hver morgen, og har våre egne rom, sier Liepins.

– Vi har vært vertsfamilie flere ganger. Det er kjempeartig å huse deltakerne fra hele verden. De er veldig fokuserte, og jeg er veldig imponert over innsatsen og nivået, sier Thoralf Willumsen.

Setter Tromsø på kartet

Alle som jobber med konkurransen gjør dette på frivillig basis. Når arrangørene så de ikke kunne betale for hotellopphold for deltakerne, tok styret tak og skaffet vertsfamilier til alle de unge pianistene.

– Alle sa ja og ønsket å hjelpe til. Selv om konkurransen ikke er så kjent i Tromsø, er den med på å sette byen vår på kartet internasjonalt. En pianokonkurranse er jo ganske smalt, men dette er kvalitet i verdensklasse som vises fram, mener Willumsen.