– Det er et veldig spennende prosjekt, som kan gi oss interessant informasjon om den eller de som ble begravd, og hvordan de levde, sier arkeolog Anja Niemi ved Tromsø Museum.
I forbindelse med veiarbeider ved Nordveien på Hillesøy ble det 7. juni funnet en hodeskalle og blant annet underarmsbein og ribbein fra menneske. Befaringen fylkeskommunen og museet gjennomførte to dager senere viste at det lå beinmateriale på en 30 meter lang strekning.
I slutten av juni observerte folk fra museet enda flere beinfragmenter i veitraseen.
– Ut ifra beinmaterialet er det snakk om én person, men det kan vi ikke vite sikkert før vi har undersøkt området nærmere. Det er fryktelig interessant fordi funnet kan gi oss mer kunnskap. Derfor prioriterer vi dette høyt.
Flere funn i samme område
Nå har museet søkt Riksantikvaren om over 600.000 kroner til gjennomføring av sikringsundersøkelser av funnstedet på Hillesøy. Tidligere gravfunn i det samme området gjør at arkeologene anser sjansen som stor for at de kan gjøre flere interesse funn i flatmarksgraven som nå er avdekket, og om det er flere enn én grav.
Brensholmen, Sommarøy, Hillesøy og Tussøya er de mest funnrike jernalderområdene i regionen. Det er dokumentert jernaldergårder på Greipstad og Tussøy.
Bynær strand og folkefavoritt
Stort potensial
Bare femti meter unna funnet i juni ble det på 30-tallet funnet ei kvinnegrav fra 800-tallet, klassifisert som en blanding av norrøn og angelsaksisk flatmarksgrav. I grava ble det funnet to ovale draktspenner av bronse, rembeslag av bronse, ni perler (seks av glass, to av rav og ei av kvarts) og vevsverd av jern. Funn av klinknagler over og rundt skjelettet ble tolket til at en hvelvet båt var brukt som gravdekke.
– Denne grava inneholdt mange funn, og viste flere interessante trekk som belyser etnisitet, handel og kommunikasjon i yngre steinalder. Med dette som utgangspunkt tar vi høyde for at også skjelettfunnet i juni kan vise omfangsrikt og komplekst gravmateriale utover selve skjelettet, i form av både gravgods og bevarte konstruksjonsdetaljer. Samlet sett anser vi funnet til å ha et stort kunnskapspotensial, heter det i søknaden.
Nødgraving
Ifølge arkeolog Anja Niemi skal de i første omgang sikre funnet og samle inn og dokumentere det de finner. Det er også interessant for arkeologene å se hvordan gjenstandene i ei grav ligger i forhold til hverandre.
– Vi må sikre gravstedets kontekst og beinmateriale. Det som skal skje nå er nødgraving eller redningsgraving, som vi forventer vil ta en uke eller to å gjennomføre.
Mye informasjon i ei grav
Innholdet i ei grav fra jernalderen/vikingtiden kan si mye om hvordan menneskene levde for 1.200 til 1.400 år siden.
– Analyser av skjelettet kan fortelle om kosthold, sykdom, helsetilstand, demografi og sosial status. Det er også mulig å finne ut hvor den døde vokste opp og oppholdt seg i løpet av livet. Vi kan dermed få mye ny kunnskap om flyttemønster og forbindelser mellom ulike områder i jernalderen.
Det er imidlertid ikke sikkert det finnes noe mer enn bare skjelettrester i grava på Hillesøy.
– Vi vet ikke om det er gjenstander. Det ble også begravd mennesker med gjenstander i tre eller bein som ikke er bevart i skjellsanden, så vi vet ikke om vi finner gravgods, sier Anja Niemi.