I sommer, som årene før, har debatten rundt turistfisket rast – både i og utenfor media.

Den blusset opp da fiskeriminister Per Sandberg foreslo å doble fiskekvoten for turister i fjor høst, og igjen da regjeringen i sommer vedtok en forskrift som vil pålegge fisketuristvirksomheter å registrere seg, samt registrere fangstene løpende.

Turister som fisker ved registrerte bedrifter får anledning til å ta med seg 20 kilo filet og en troféfisk ut av landet. Det er ei økning fra tidligere kvote på fem kilo filet). Fiskere ved uregistrerte bedrifter får derimot kun ta med seg ti kilo filet.

Samtidig som regjeringen har økt turistkvoten, har Tollvesenet beregnet at hele 30 tonn hel fisk har blitt smuglet ulovlig ut av landet så langt i år. En dobling av mengden fra i fjor.

Skrekrekkhistoriene er mange: I fjærekanten flyter flerfoldige kilo torsk, der kun loinsen er skåret ut; utenlandske operatører kjøper strandtomter, monterer opp filetmaskiner og eksporterer i stor stil; steinbiten, kveita og fjordtorsken forsvinner. Den største frykta er for bestandsnivåene.

– Vi har ikke kontroll på hva som tas opp, sier Trond Ottemo, seniorrådgiver i ressursavdelingen i reguleringsseksjonen til Fiskeridirektoratet.

– Problemstillingen er at vi ikke har oversikt over hvem, hvor og kvanta. Det er veldig vanskelig å vite omfanget av turistfisket, føyer seksjonssjef Tord Monsen i direktoratets kontrollseksjon, til.

BEKYMRET: Seksjonssjef ved Fiskeridirektoratets kontrollseksjon sentralt, Tord Monsen, opplyser at det er svært vanskelig å få oversikt over turistfiskets påvirkning på fiskebestander.

Det håper Monsen og Ottermo den nye forskriften vil endre på.

– Det gir oss i det minste kunnskap om den mest organiserte delen av næringen, og gir oss hvert fall en start på å samle inn informasjon om hvor mange som fisker og hva de fisker.

Ottemo mener likevel det vil være utfordrende å danne seg et helhetlig og godt bilde av hvordan fisketurismen påvirker bestandene.

– Det er vanskelig fordi mange rett og slett kommer helt på egen hånd, med båt og henger. De lar seg ikke fange opp av registreringssystemer som ut fra praktiske hensyn må rette seg mot dem som leier ut båter og rorbuer og driver med overnatting.

I løpet av august har representanter for Fiskeridirektoratet besøkt en rekke turistfiskeaktører i og rundt Tromsø. Der har de gitt informasjon om den nye forskriften som trer i kraft fra og med 1. januar neste år.

Idyllisk fiskeplass

Helt nede i fjæresteinene i munningen av Langsundet på Ringvassøy, ligger fem store, røde rorbuer. Like utenfor flytebryggen, er ti mellomstore hobbyfiskebåter fortøyd. Anlegget heter Hav og fjell AS og drives av Marit Mydland med bistand fra ektemannen Vidleif Johansen, som også er deleier av bedriften sammen med kona. Det er en av bedriftene som denne uken fikk besøk av Fiskeridirektoratet.

– De var innom her i går og orienterte oss om de nye reglene og hvordan de ser for seg de skal løse registreringen av fangsten, forteller Mydland over nykokt kaffe og vafler.

Klokken er 09.00 og de første gjestene begynner å gjøre seg klare for dagens første fisketur. Ute står regnet nærmest horisontalt over fjorden, og vinden pisker opp bølgene i sundet.

– De fortalte at vi kanskje skal bruke nettbrett til å registrere fangsten, sier Mydland.

Rapporterings-prosjekt

I dag deltar allerede syv turistfiskebedrifter i et forprosjekt i regi av Tromsø-firmaet Dualog AS, som er en av tre norske bedrifter som leverer programvare som er godkjent for elektronisk fangstrapportering. Seks av bedriftene er fra Tromsø-området.

– Det fungerer utrolig godt. Når båter er på tur ut, må fører logge seg inn med telefonnummeret sitt. Hvis ikke det skjer, går det en alarm. Da vet vi at båten har vært på havet, og ergo at det ikke er registrert fangst, forteller daglig leder Ketil Voll ved Sommarøy Cruise, som er en av bedriftene som deltar i prosjektet.

LOVLYDIGE GJESTER: Marit Mydland mener medias ensidige negative fokus på turistfisket ikke skildrer virkeligheten. – Stort sett alle våre gjester forholder seg til reglementet, sier hun.

Ved frokostbordet på Ringvassøya, er imidlertid Mydland skeptisk. Det er også bedriftens guide, Jonas Lauvøy.

– Jeg tror ikke fisket som bedrives her er grunn til bekymring. De aller fleste gjestene våre kommer med fly, de er pengesterke og respekterer regelverket. De tar gjerne med seg mindre enn dagens kvote tillater, forteller han.

– Hva med bestandsnivåene? Er det ikke viktig å få oversikt slik at man kan drive ansvarlig og kunnskapsbasert ressursforvaltning?

– Helt klart, det er kjempeviktig, men jeg er usikker på hvordan man skal få til en god og kvalitetssikret registrering. Det får bli opp til direktoratet hvordan de løser det, men jeg tror ikke det vil hjelpe særlig på smuglingen av store kvanta å øke kvoten og føre fangstdagbøker. I dag er bøtesatsene svært lav. Man burde inndratt utstyr og virkelig gitt dem ei bot som svir så mye at de ikke vil risikere det. Det tror jeg ville hatt effekt, sier han.

Lite torsk

Lauvøy er utdannet guide og godt kjent i farvannene rundt anlegget. Han forteller at det for tiden er lite torsk å få, mens steinbit- og kveitebestanden ser ut til å være veldig god.

– Det er imidlertid få store kveiter. Det er litt bekymringsverdig.

Mydland opplyser at det har vært dårlig med stamfisk i sundet, slik som fjordtorsk, helt siden 70-tallet.

– Jeg har vokst opp her ute og kjenner havet her godt. De drev med noe tråling her ute på midten av 70-tallet, og da forsvant også torsken, sier hun.

Fjordtorsken er ekstra sårbar for overfiske, da den sjelden beveger seg ut av området den står i. I dag har ikke norske myndigheter noe godt estimat på hvor mye kyst- og fjordtorsk som tas av turist- og fritidsfiske. Det er den usikkerheten som er bekymringsfull.

TOLK: Heribert Freimuth (66, fra venstre), Peter Ehrkamp (60), Erhard Seelbach (66) og Winfried Schneider (67) lar seg imponere av tyskferdighetene til Marit Mydland.

– Vi vet ikke så mye om hvor stor belastningen på de lokale populasjonene er. Det er likevel ikke tvil om at næringsfisket etter torsk innebærer et større uttak enn det som fiskes av turister og fritidsfiskere, sier Ottemo i direktoratet.

Han mener likevel at med veksten i turistfiskenæringen, kan belastningen på den stedbundne torsken bli veldig høy.

– Men turistfisket er bare en del av det. Det er det totale fisketrykket som vekker engstelse, sier seniorrådgiveren.

KUN STANG OG SNELLE: Hannes Hirsch (20) tar med fiskestengene om bord. Han er klar over at det kun er det de har lov å fiske med.

Tilbake på Ringvassøy har den første gruppen turister fått på seg fiskehyret. Tre generasjoner av den tyske Hirsch-familien har i syv år på rad besøkt anlegget ved Langsundet.

– Det er helt fantastisk fiske her, og vi trives så godt. Jeg og den forrige guiden ble til og med gode venner, forteller Eugen Hirsch (52). Med seg har han sønnen Hannes (20) og pappa Eugen senior (80).

– Stjeler ikke ressurser

Konfrontert med skrekkhistoriene fra det norske turistfisket, rister de oppgitt på hodet.

– Nei, det ville ikke falt oss inn å kun skjære ut de beste stykkene av fisken. Det viser mangel på respekt for både fisken og fisket, sier 80-åringen.

– Vi kommer ikke hit for å stjele med oss ressurser, men for å nyte det utrolige fisket dere har, skyter barnebarnet inn.

– Hvor mye tar dere med når dere drar?

– Kanskje seks kilo, spør Eugen, mens resten av familien nikker.

– Vi tar bare med oss det vi klarer å spise. Verken jeg eller resten av familien spiser fisk ofte. Det holder med en gang i uken, og da er 15 kilo altfor mye, fortsetter han.

KLAR FOR DYST: Fra venstre: Tyske Hannes (20), Eugen (50) og Eugen (80) gleder seg til årets første fisketur i Nord-Norge. Selv om det blåser godt, er humøret på topp.

Ifølge Mydland er det representativt for de aller fleste som kommer til dem.

– Om det dukker opp folk med store bobiler fulle av frysebokser, så sier vi ifra til tollvesenet, legger hun til.

Og det er hun ikke alene om. Ifølge Hilde Jenssen, seksjonssjef ved Fiskeridirektoratets kontrollseksjon i Tromsø, har de et godt samarbeid med de vel 25 bedriftene som opererer i Tromsø-regionen.

Tipser om de ser noe

– De er veldig opptatt av å drive seriøst, og tipser gjerne om de har informasjon eller kjennskap til ulovlig utførsel, sier hun.

Også hos tollvesenet har de god erfaring med de lokale aktørene.

– Vi får i en god del tilfeller direkte tips fra bedriftene, men det er ikke alle vi klarer å ta, da de kjører ut andre steder enn der vi kontrollerer, sier direktør i Tollregion Nord-Norge, Atle Joakimsen.

SAMSTEMT: I likhet med guide Jonas Lauvøy, mener direktør for Tollregion Nord, Atle Joakimsen, at bøtesatsene er for lave.

Ifølge ham foregår nok en stor del av utførselen ved stasjoner som er nattestengt, som i Finnmark.

– Det er del sorte hull i systemet vår. Hadde vi hatt ressurser, hadde nok beslagene vært langt større, sier han.

De fleste er lovlydige

For Joakimsen er klar på at selv om de aller fleste fisketuristene som kommer til Norge er lovlydige, slik som Hirsch-familien, har myndighetene et stort problem.

– Skrekkhistoriene er ikke bare oppspinn. Vi vet med sikkerhet at en del utlendinger har kjøpt opp gamle hus på kysten og som driver uteleie til sine landsmenn, hvor det foregår filetproduksjon i stor stil. Vi vet også at når vi tar en bil lastet med 400 kilo torskeloins, så har mye god fisk gått til spille.

– Vil det hjelpe å øke kvoten og registrere fangst?

– Det er ikke sikkert det vil ha den virkningen man ønsker. I dag har hver fisketurist lov å ta med seg ut 15 kilo, som utgjør rundt 60 middager per hode. Det må jo være nok i massevis. Det er ikke mange land som tillater turister å ta med seg ut egen jakt eller fiske i den mengden – det er et særnorsk fenomen, svarer han.

– Hva med å øke bøtesatsene?

– I dag er den største boten på 100 kroner per kilo over kvoten. Jeg diskuterte bøtesatsene med statsadvokaten for tre år siden, og da var bøtenivået likt det vi har i dag. Vi har ikke tatt det opp igjen siden, men jeg er enig i at det burde vært høyere.

Mens familien Hirsch setter kursen mot et fiskefelt i ly for vinden, kommer den andre gruppen som bor på Hav og fjell inn for å få seg litt kaffe mens de venter på at været skal snu. Gruppen består av Erhard Seelbach (66), Winfried Schneider (67), Heribert Freimuth (66) og Peter Ehrkamp (60).

UVÆR: Familien Hirsch har lang erfaring på havet. De lar seg ikke stoppe av vind og bølger.

Schneider har i 33 år besøkt Norge to ganger årlig for å fiske. Han kjenner til turistfiskedebatten i landet, og er enig at dem som smugler burde straffes hardt.

Tar med seg lite

– Selv tar vi svært lite med oss. Kanskje fem kilo. 15 og sågar 20 er svært mye fisk per person, sier han.

Han tror imidlertid ikke at det norske turistfisket truer fiskebestandene i landet.

– Nei, jeg har fulgt utviklingen her i 33 år – og jeg ser nå at det er mindre fisk i fjordene enn før. Det er det ikke turist- og fritidsfisket som har skyld i, men industrielt fiske og tråling.

– Det vi tar opp er ikke engang en dråpe i havet sammenlignet.

Hvorvidt Schneider har rett, vet man ikke med sikkerhet i dag. En ting er imidlertid sikkert: Myndighetene trenger bedre oversikt.

– Vi vil jobbe iherdig med å få utarbeidet ei registreringsordning fram mot nyttår, så får vi se hvordan det fungerer. Jeg kan ikke konkretisere det mer nå, da vi ennå venter på den endelige bestillingen fra departementet, sier Jenssen i fiskeridirektoratet.