Slagskipet «Tirpitz» var sammen med søsterskipet «Bismarck» det størst slagskipet i den tyske krigsmarinen, og hadde vært utstasjonert i Norge siden 1942. Etter flere allierte angrep ble skipet til slutt senket ved Håkøya 12. november 1944, og over halvparten av mannskapet omkom ved senkningen.

BOMBET: Her bombes slagskipet «Tirpitz» ved Håkøya 12. november 1944. Restene av vraket ligger fremdeles på havbunnen.

I april skrev iTromsø om en gruppe med norske krigshistorie-interesserte som hadde kommet opp med ideen om et minnerom med utgangspunkt i senkingen av «Tirpitz» (krever innlogging) ved Håkøya 12. november 1944.

Havnedirektør Halvar Pettersen var positiv til initiativet, og annonserte at det allerede var satt av 25 kvadratmeter til det han kalte stillerom i den nye havneterminalen på Prostneset.

Rommet skulle ha en enkel utsmykning, sitteplasser, dempet musikk og en vegg med navnene på de omkomne på «Tirpitz».

Det tok ikke lang tid før det haglet med reaksjoner. iTromsø skrev flere artikler der blant annet historikere mente at det ville være feil å ha et rom som hedret okkupantene (krever innlogging), samt at et minnerom burde være for alle som døde i Tromsø under krigen, og ikke bare de 971 som gikk ned med «Tirpitz».

– Helt åpent

Nå har derimot Pettersen snudd i spørsmålet om minnerommet. Til iTromsø sier han at ingenting er avgjort ennå, men at det ser ut til at rommet ikke blir slik det var tenkt.

– HELT ÅPENT: Det sier havnedirektør Halvar Pettersen om minnerommet som han opprinnelig han hadde satt av plass til.

– Jeg kan skjønne at det er kontroversielt, og jeg har ikke problemer med å forstå at det er ulike oppfatninger om et slikt rom. Derfor ønsker vi nå å diskuterte saken med de ulike aktørene, før vi bestemmer oss for hva vi gjør, sier Pettersen.

– Betyr det at det ikke blir et minnerom for Tirpitz?

– Nå er situasjonen helt åpen, og vi må finne ut hvordan vi gjør det. Men ut ifra de reaksjonene vi fikk etter avisoppslagene, så kan det se ut som vi går for en mer helhetlig fremstilling, sier Pettersen og forklarer at de ønsker fokus på flere hendelser fra krigen i nord.

– Kanskje blir det en presentasjon gjennom hele terminalen, istedenfor ett rom, for å synliggjøre at det var flere krigshistoriske viktige hendelser som utspilte seg her.

Saken skal endelig avgjøres av havnestyret.

Vil vise storhet

Henry Olsen, som er en av initiativtakerne til minnerommet, forteller at det årlig kommer pårørende og etterkommere til de tyske soldatene som gikk ned med «Tirpitz» til Tromsø.

– Etter så mange år synes jeg ikke det er urimelig å vise storhet overfor de tyske turistene, og hatt et slikt stillerom til refleksjon og ettertanke, sier Olsen.

SKUFFET: Henry Olsen er en av initiativtakerne til minnerommet. Han sier at han er skuffet over motstanden de har opplevd etter at de lanserte ideen. Foto: Ronald Johansen

Han er medlem av en gruppe som i 17 år har jobbet med hvordan krigshistorien kan gjøres tilgjengelig og ikke gå i glemmeboka. De sto blant annet bak «Krigshistorisk landskap – Felttoget Narvik 1940», et prosjekt som ble åpnet av kong Harald i 2009 for å vise fram krigshistorien i nordre Nordland og Troms.

– Hadde det ikke vært fint å ha noe lignende i Tromsø, sier Olsen oppgitt.

LES OGSÅ: Det blåser nok en gang friskt rundt havnesjefen: - Jeg har vært ute en stormnatt før (for abonnenter)

Forstår ikke motstanden

Til iTromsø innrømmer Olsen at han er skuffet over at planen om et minnerom nå ser ut til å bli skrinlagt.

– Det er klart jeg er skuffet. Jeg skjønner at man må ta hensyn til motstanden, men samtidig forstår jeg meg ikke på den. Jeg synes det er merkelig, i Narvik har man flere tusen krigsgraver der folk kan oppsøke historien, men i Tromsø kan man ikke engang bygge et rom til ettertanke.

– Men det er vel en forskjell på en gravplass fra 1945 og å bygge et minnerom over døde tyske soldater i et offentlig bygg i 2017?

– Jo da, det er klart det er en forskjell, men vår tanke har vært på de pårørende som oppsøker området her.

– Men ville det ikke da vært naturlig å jobbe for å bygge opp noe ved Håkøya?

– Det er en god idé, for det som står dere ute er ikke store greiene. Men for vår del er saken død hvis ikke det blir noe rom i havneterminalen, sier Olsen.