Fiskeren fra Sommarøya har selv nytt godt av de kvotesammenslåingene som hans onkel, høyremann og da fiskeriminister Svein Ludvigsen, banket igjennom i regjeringen.
– De såkalte strukturendringene på begynnelsen av 2000-tallet mener jeg var helt nødvendig for å skape lønnsomhet i yrket. Jeg er også av fiskerne som har tjent penger på en slik strukturering, men jeg stiller spørsmål om det også i fremtiden er bra å få stadig større kvoter på færre båter, sier Ludvigsen.
Spiral
Fiskeren har stemt Høyre ved flere stortingsvalg tidligere. I år er han ikke like sikker, og beskriver ei næring der flere spekulerer i verdistigning og handel av kvoter.
– Du blir ikke rik på å være fisker, men du kan bli rik på å kjøpe og selge fiskekvoter. Det er en utvikling jeg ikke liker, men som ser ut til å forsterkes av fiskeripolitikken til Høyre og Frp, sier Ludvigsen.
Vurderer ikke SV
Flere tidligere Ap-medlemmer har meldt offentlig at de ved dette valget vil stemme på SVs kandidat Torgeir Knag Fylkesnes.
Det kommer neppe Ludvigsen til å gjøre.
– Jeg har absolutt sansen for Fylkesnes, og har respekt for hans meninger. Hadde det vært personvalg hadde han fått min stemme. Den øvrige politikken til SV stemmer ikke overens med virkeligheten slik jeg oppfatter den, dermed er partiet uaktuelt å stemme på, sier Ludvigsen.
Fiskeren vil ikke tilbake til tiden da hver mann hadde sin egen lille tresjark.
– Strukturering har vært nødvendig, men jeg stiller spørsmål om vi har laget et system som tøyer strikket for langt. Fiskerinæringen drives etter min mening fram av store lån fra bankene og verdistigning, sier Ludvigsen.
Ligner boligmarkedet
Fiskeren trekker paralleller til boligmarkedet i Tromsø.
– Prisstigningen på bruktboliger gjør det mulig å spekulere, men det blir også vanskeligere å komme inn i markedet for flere. På samme måte er prisen på kvoter, og dermed kapitalkravet i fiskeriene blitt høyere. Jeg har registrert fiskere som mener utviklinga vi nå ser er til det bedre. De har gjerne investert mange millioner kroner i båt og kvoter. De ønsker å beskytte de investeringene, påpeker Ludvigsen og legger til:
– Om jeg tenker utelukkende på min egen lommebok, er Høyre og Frp et riktig valg, om det er best for kystsamfunnene, vet jeg sannelig ikke.
– Hvilket parti vurderer du å stemme på da?
– Jeg vet ærlig talt ikke. Ingen partier har en særlig tiltalende fiskeripolitikk akkurat nå. Kanskje jeg stemmer blankt.
– Større verdier legges igjen
Høyres 1.-kandidat i Troms, Kent Gudmundsen, deler ikke Ludvigsens bekymring for samfunnsøkonomien i fiskeriene.
– I 2014 skapte hver krone tjent i fiskeriene 3,55 kroner videre i samfunnet. Så langt i 2017 er verdien steget til 4,88 kroner, påpeker Gudmundsen.
Han mener dessuten at det er flere positive trekk i dagens fiskerier.
– Fiskeflåten er modernisert ved hjelp av banklån, men den er også blitt mer lønnsom, lønningene har gått opp, sikkerheten er bedre og rekrutteringen til fiskeryrket har økt. Når det gjelder kvotehandel er formålet at den som eier kvoten skal ha den for å drive fiske – ikke for å spekulere i å selge den videre, sier Gudmundsen.