1. august startet de på Nordkapp, med selskap av to hunder utlånt fra Tromsø Villmarkssenter. Planen er å bruke fire og en halv måned på turen til Lindesnes.

–Vi kunne ikke starte før i slutten av juli, siden Hilde var i militæret og Andrea var opptatt med studier. Vi er derfor i mål i midten av desember, og de værmessige utfordringene i nord så sent på året gjorde at vi ville starte der og heller avslutte turen i litt mildere og lysere Sør-Norge, skriver jentene i en epost.

UTFORDRINGER: Å gå Norge på langs betyr at både elver og vann må forseres underveis.

Kjenne på naturlivet

iTromsø fikk kontakt med jentene da de tirsdag befant seg i Ritsem ved vannet Akkajaure i Sverige. Her hadde de hviledag før de skulle ta båten over vannet onsdag morgen.

– Hvorfor går dere Norge på langs?

– Siden vi var små har vi dratt på ulike turer sammen og har lenge snakket om at det hadde vært gøy å gjennomføre en litt lengre tur. Prat ble til alvor julen 2016 da vi fant ut at begge hadde tid til mange måneder på tur. Motivasjonen bak turen er å kjenne på det å leve ute såpass lenge og virkelig få naturen tett på. Vi lever en enkel hverdag, noe som er deilig, og gjør at vi setter mer pris på hverdagsluksusen hjemme. Vi får oppleve endringene i årstidene og får sett mye av den varierende naturen Norge har å by på.

Jentene deler turopplevelsene sine underveis i tekst og bilder på bloggen www.vandrelyst.wixsite.com/minside. Her er det også mulig å se hvor de har gått og hvor de befinner seg.

STARTET I NORD: 21-åringene Andrea Karlsen Rye (til venstre) og Hilde Østvik Kaspersen startet å gå Norge på langs fra Nordkapp 1. august. ALLE

Møttes i permhelgene

– Når startet planleggingen?

– Vi bestemte oss for at vi skulle sette av tid høsten 2017 for gjennomføring. I og med at Hilde var i militæret på Rena ble det i permhelgene hennes vi møttes. Da ble ruten og menyen for turen kartlagt. Deretter ble det to veldig intense uker før avreise der alt av mat ble tørket og depotene ble pakket. De fleste bruker nok litt lengre tid på dette, men vi kom i havn. Med god hjelp fra foreldre har det heller ikke vært krise om noe er glemt. De har påtatt seg ansvaret å sende depotene så de kan legge til eventuelle gjenglemte ting.

TØRKER: Her tørkes våte sokker, lester og såler med varmen fra bålet.

Glade for hundeselskap

– Dere har fått sponsorer som støtter dere også, blant annet Villmarkssenteret med hunder. Hva betyr det for turen?

– Ja, vi har vært så heldige å ha med oss to av deres hunder én måned på turen. Vi bestemte oss for å levere de fra oss ved grensa ved Kilpis i og med at vi skulle gjennom både Finland og Sverige. Det var veldig godt selskap i de og de har vært god bære- og drahjelp. En hund er positiv uansett hva, så de har dratt opp humøret på de litt kjipere dagene. Vi har begge erfaring med hunder fra før av, men det å ha det fulle ansvaret har vært en veldig god læring til fremtidig kjøp av egen hund, skriver Andrea og Hilde.

SULTEN: Andrea gleder seg til de fristende pannekakene.

Foreldrene stiller opp

På forhånd laget de en grovskisse av ruta og markerte depotsteder, og skrev ned hva som skal i hvert depot; alt fra mat til antall fyrstikkesker. I tillegg har de tørket mye mat selv for å spare penger, og har supplert med tørrmat fra Drytech og Toro.

– Veldig enkel og god turmat, skriver de.

Alle depotene med mat og ekstra utstyr pakket de før de dro. Foreldrene stiller opp og sender mat og utstyr med posten i løpet av turen.

– Dette gjør turen mye enklere, og det eneste vi trenger å tenke på når vi kommer fram til et depot er å kjøpe en pose godteri for kosens skyld.

FISKELYKKE: Andrea viser fram fangsten.

Folk i alle aldere

– Har dere snakket med andre som har gått strekningen?

– Vi har sett på noen blogger skrevet av folk som har gått før, og fått mye gode tips av dem, både når det gjelder valg av ruter og utstyr. I tillegg har vi møtt folk på turen som går noe av samme strekning eller er på akkurat samme tur som oss, så da går det mye i tursnakk, tips og anbefalinger av ulike ruter og så videre.

– Dere er unge, vet dere om dere er de yngste som går Norge på langs?

– Vi har møtt folk både i tjueårsalderen og i sekstiårene i løpet av turen, og ifølge nettstedet norgepaalangs har barn helt ned i tiårsalderen gått samme tur, så det er folk i alle aldere.

TURSNACKS: Mydland sørget for at de hadde tursnacks underveis.

Været en utfordring

– Hvordan har turen gått så langt, etter vel en måned på vei?

– Turen har gått veldig bra til nå. Været har vi vært utrolig heldige med, vi har ikke hatt en eneste dag der vi både våkner og legger oss til skikkelig regnvær. Ellers har vi møtt på lite utfordringer. Vi har snakket med andre som begynte turen en måned før oss, og de har hatt veldig store problemer med mye snø og store elver å krysse, på grunn av den sene våren i år. Dette har vi sluppet siden vi går såpass sent. Fremover er det været som kan være utfordrende, vi skal gjennom Børgefjell, et område vi kun kan passere hvis været er på vår side, så å ha en god plan B er viktig. Vi deler jo telt til tross for at mange oppfordrer oss til å ha ett telt hver, men det har gått veldig bra. Vennskapet lever enda!

DUKKERT: Hilde tar seg en dukkert i det kalde elvevannet.

Tunge sekker

– Gnagsår eller andre problemer underveis?

– Vi er flinke til å lytte til kroppene og ta de hviledagene vi trenger. Derfor har vi ikke hatt større problemer enn litt trykksmerter og vondt i hoftebeinene på de lengre dagene. Når man går lange dager med tung sekk er det viktig å ta småvondtene på alvor før det utvikler seg til større problemer.

– Hvor tunge sekker har dere?

– For øyeblikket har vi ganske tunge sekker for vi er nå på turens lengste etappe. Vi kjenner at det er i meste laget, og er glade for at sekken normalt veier rundt 22 kilo, skriver de.

Andrea Karlsen Rye og Hilde Østvik Kaspersen lå foran skjema da iTromsø var i kontakt med dem tirsdag.

– Vi ligger godt i rute i forhold til etappene, tror det er to dager foran etter denne her etappen.