To av de aktuelle massasjeklinikkene er organisert som enkeltpersonforetak, mens den tredje er organisert som et aksjeselskap. Den halliksiktede kvinnen, som både er daglig leder og styreleder, eier 40 prosent av aksjene i selskapet.
Etterforskningsleder Yngve Myrvoll ved Troms politidistrikt avkrefter at de andre eierne er trukket inn i saken.
– Vi forholder oss til dem som er ansvarlig her, sier han.
I utgangspunktet legges selvangivelsen til grunn for beskatning i enkeltpersonforetak. Kun dersom bedriften har eiendeler med verdi over 20 millioner eller over 20 årsverk er den regnskapspliktig. Det kan by på utfordringer for etterforskningen, særlig dersom inntektene i hovedsak består av kontanter.
Huseier kaster ut halliksiktet kvinne - tilbyr lokalene til Dyrebeskyttelsen
Krevende
– Det er svært krevende når man ikke kan spore pengestrømmer og transaksjoner. Da er man for eksempel nødt til å gjennomføre privatforbruksberegninger, hvor man ser på hvorvidt man har forbrukt mer enn man har tjent. Så er det skjønnsrunder man må ta, opplyser avdelingsdirektør for skattekrim i Skatt Nord, Stein Birger Ringseth.
Myrvold ønsker ikke å svare på om politiet mistenker at svart arbeid eller hvitvasking av penger har foregått ved bedriftene. Ifølge etterforskningslederen vil økonomisk etterforskning være en del av jobben politiet nå har foran seg.
LES OGSÅ: Tromsømann: – Derfor kjøpte jeg sex på massasjeklinikk (for abonnenter)
Aksjeselskapet, hvor den halliksiktede kvinnen er medeier, ble stiftet i begynnelsen av november i fjor. Selskapet har tre ansatte. I regnskapet for årets siste to måneder, er det bokført lønnskostnader på 6.000 kroner. Totalt har selskapet 93.000 kroner i inntekter, samt utestående fordringer på 7.000 kroner.
Aksjoner
I fjor holdt politiet, Skatt Nord, Arbeidstilsynet, Kemneren og Nav flere aksjoner rettet mot arbeidskriminalitet i Tromsø. Blant de som ble kontrollerte var flere massasjeklinikker i sentrum, inkludert de tre hvor innehaverne nå er halliksiktet.
I januar 2016 ble 600.000 kroner i kontanter beslaglagt under kontrollene og fire utenlandske kvinner i alderen 30–50 år ble pågrepet etter mistanke om ulovlig arbeid. I oktober aksjonerte igjen etatene. Denne gangen ble en kvinne pågrepet i Troms og totalt 7,1 millioner kroner ble innkrevd.
– Er det noen sammenheng mellom fjorårets kontroller og halliketterforskningen?
– Det kan jeg ikke svare konkret på, men det er ikke unaturlig at det avdekkes forhold ved slike kontroller som tas videre av oss, svarer etterforskningsleder Yngve Myrvold i Troms politidistrikt.
Siden tusenårsskiftet er kun én person fra Tromsø dømt for hallikvirksomhet
Heller ikke Stein Birger Ringseth i Skatt Nord ønsker å bekrefte en link mellom aksjonene og etterforskningen, da de ikke kommenterer enkeltsaker.
– Vår tverrfaglige satsing på arbeidsmarkedskriminalitet er relativt ny. De aksjonene vi hadde i fjor, hvor vi gikk bredt ut og besøkte veldig mange, handlet i hovedsak om å skaffe oss kunnskap og oversikt, sier han.
Ikke god nok kontroll
Skatteetaten har etter kontrollene jobbet videre med funnene ved deres analyse og etterretningssenter i Tromsø, som de deler med andre etater, inkludert politiet.
– Det vi ser gjennom det siste halvannet året, er at det er gjennomgående risikofaktorer knyttet opp mot arbeidsmarkedskriminalitet uavhengig av bransjer. Når vi har planlagt aksjoner, har vi gått gjennom informasjonen vi og de andre etatene sitter på, og rettet oss mot bedrifter som har problemstillinger knyttet til flere av forvaltningsområdene, sier Ringseth.
Flere menn har innrømmet kjøp av seksuelle tjenester på massasjeklinikker
Han trekker blant annet kontantomsetning fram som en slik risikofaktor, da knyttet til blant annet svart arbeid og hvitvasking.
– Hvitvasking ligger egentlig ikke under forvaltningsområdet vårt, men når vi går gjennom regnskap, samarbeider vi tett med andre. Hvis vår dokumentasjon tilsier ulovlig aktivitet, er vi pliktig å innrapportere det.
– Sett i lys av halliksaken som nå rulles opp, har kontrollen vært god nok ved massasjeklinikkene i byen?
– Den har nok ikke det. Nå kan jeg kun snakke for egen etat, men det viser at man kanskje har vært for lite ute og observert blant bedriftene. Vi er nødt til å være synlige og samarbeide på tvers av etatene. Det jobber vi nå med å bli bedre på.