– Det første jeg vil påpeke er at da Danske Bank kom inn i bildet, sto de overfor et borettslag som var under oppføring og dermed bare hadde utbygger å forholde seg til. Fordi lånesøknaden kom så tidlig, måtte banken lage et fiktivt saksnummer.

«Aldri gitt lån

– Jeg ville aldri gitt et lån uten at borettslaget var stiftet og styret på plass, forklarte Strand.

Den sakkyndige kunne heller ikke forstå hvordan banken konkluderte med at risikoen og faren for mislighold var liten.

– Jeg så på forholdet mellom andel fellesgjeld og innskudd som et problem – blant annet fordi personer med dårlig betalingsevne søker til slike prosjekt fordi kravet til egeninnsats er minimal. Her kan banken likevel ha sagt ja ut fra erfaringene man hadde med borettslag på den tiden.

Betjeningsevnen

Ifølge Egil Strand skal banker alltid vurder låntakers betalingsevne ved en renteøkning.

– Ved å legge inn en økning på 3 prosent – noe som skjedde underveis – økte felleskostnadene med 72 prosent. Da avdragene slo inn etter fem år, ble økningen på hele 268 prosent. Derfor er det uforståelig at banken konkluderte som de gjorde.

Flere avvik

I tillegg trakk Strand fram at Danske Bank innvilget fem års avdragsfrihet – noe som var et brudd på retningslinjene.

– Jeg konstaterer også at utbygger var en prioritert kunde. Men i stedet for å holde en armlengdes avstand, unnlot banken å vise normal aktsomhet. Den tok derfor ikke tilstrekkelig hensyn til den reelle låntakeren – borettslaget.

Sjekket ikke

Videre konstaterer Egil Strand at banken ikke forsikret seg om at det forelå brukstillatelse fra kommunen, at Sikringsfondet ikke var involvert og at alle leilighetene var solgt.

– Min analyse har avdekket flere avvik som hver for seg viser at det ikke ble utført godt nok bankhåndverk, forklarte Egil Strand i tingretten.