En analyse av videoopptak fra havbunnen gir grunnlag for å anslå at det er 79.000 tonn søppel på bunnen av Barentshavet. En av områdene med mest søppel er Sveinsgrunnen i havet utenfor Senja.
Gjennom prosjektet Mareano er det gjort betydelige videoopptak i Barentshavet. Opptakene legger grunnlaget for beregningen av mengden søppel.
I Barentshavet er det trolig over 100 millioner store og små biter. Mye av avfallet er gammel fiskeutstyr.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: «Er det lov å bli oppgitt nå?»
Dalsøkk blir søppelfanger
Fiskebanken Sveinsgrunnen ligger rett ut av Senja med Andfjorddjupet sør for seg og Malangsdjupet nord for seg.
– I de marine dalene ved siden av Sveinsgrunnen vil det samles opp søppel. I området har vi talt opp mot 6.000 søppelenheter per kvadratkilometer. Sammen med Møre-kysten er dette det havområdet i Norskehavet og Barentshavet der vi har funnet mest søppel, sier Lene Buhl-Mortensen, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet.
Aller verst i nord
Det er også betydelig mer søppel ved Sveinsgrunnen enn det er på havbunnen utenfor andre deler av det europeiske kontinentet.
– 6.000 enheter per kvadratkilometer er ekstremt mye, til sammenligning er det vanlig å få 230 søppelobservasjoner per kvadratkilometer på kontinentalsokkelområder i Europa. Søppelkonsentrasjonen kan forklares med at vi har hatt høy fiskeriaktivitet i området, samt at det i noen grad har vært en tradisjon å dumpe gamle fiskeredskaper i havet, sier Buhl-Mortensen.
Forskningstoktene viser at hovedmengden søppel er knyttet til områder der det fiskes mye, nær kysten, eller i enkelte marine landskapstyper som marine dalfører.
– Lengre til havs er det generelt mindre søppel enn langs kysten, sier Buhl-Mortensen.
«Spøkelsesfiske»
Søppelet fordeler seg, avhengig av vekt, mellom havoverflaten og i fordypninger på bunnen. Det er sistnevnte som nå er kartlagt.
– Siden vi har filmet bunnen, dreier dette seg ikke om søppel som flyter. Vi har derfor ikke regnet inn det som reker i land. Søppelet vi har funnet på havbunnen er i hovedsak fiskerirelatert, sier forskeren.
– Er søppelet skadelig i seg selv?
– Dersom fiskeredskap har hengt seg opp i korallrev og slikt, skader de både revene, samt at det oppstår «spøkelsesfiske» ved at garn fremdeles fisker. Det er heller ikke bare å ta dem opp, slik fiskeridirektoratet til dels har gjort. Risikoen er at det volder større skade på faunaen ved å fjerne dem enn ved å la dem være, sier Buhl-Mortensen.
Endrer havbunnen
Menneskeskapte gjenstander på havbunnen kan endre det lokale marine livet, selv om søppelet ikke er giftig eller direkte skadelig for livet på bunnen.
– Til syvende og sist tilbyr disse tingene en flate som livet i havet kan ta i bruk. Dermed forandrer de stedet der de lander. Man får for eksempel plutselig noe hardt å sitte på der det før kun var leirbunn. Om det plutselig ligger en bøtte der eller en vaier der, endres bunnmiljøet, men så lenge dette ikke inneholder gift, vil den negative effekten ikke være så stor, forklarer Buhl-Mortensen.
Blir mikroplast
Mikroplast har de siste årene blitt trukket fram som en hittil skadelig konsekvens av plastprodukter.
Ifølge Buhl-Mortensen vil det meste av plastsøppel ende opp som mikroplast med tiden.
– Hvor store mengder mikroplast det er i havet, og hvor det havner, vet vi foreløpig lite om. Før eller siden brytes ting ned, og da vil plasten som flyter høyt i vannet og havner på badestrender med vasking av bølger og sollys bli nedbrutt hurtigst. Det er antakelig der mikroplasten produseres. Gamle fiskegarn av nylon vil trolig også etter en tid bli små partikler i vannet, sier Buhl. Mortensen.
NB: Forskerne har ikke regnet skipsvrak inn i den kartlagte søppelmengden. Denne type forurensning utgjør en egen kategori.