Snøkrabbestriden mellom Norge og EU eskalerte i julen 2016, da EU fordelte snøkrabbekvoter i fiskevernsonen rundt Svalbard til rederier i Latvia Litauen og Spania.

I Brussel mener man Norge bryter med Svalbardtraktatens bestemmelser om likebehandling ved å kun gi fangsttillatelser for snøkrabbe til norske skip.

16. januar i år bordet Kystvakten det latviske krabbeskipet «Senator» ved Sentralbanken, innenfor fiskevernsonen rundt Svalbard. Der hadde skipet satt ut i alt 13 lenker med 2.594 teiner. Skipet var ett av dem som av EU hadde fått tillatelse til å fiske i området.

Rederiet og den russiske kapteinen ble bøtelagt for ulovlig krabbefangst. De nektet å akseptere boten.

I tingretten ble rederiet og kapteinen dømt på tiltalepunktene som omhandlet ulovlig fangst. De har nå anket saken til lagmannsretten.

– Dette er en av de viktigste og vanskeligste sakene vi har ført for lagmannsretten. Jeg ville ikke si noe om konsekvensene saken kan få, men det handler i bunn og grunn om Norges suverenitet i fiskevernsonen og på sokkelen rundt Svalbard. Det står store verdier på spill, sa førstestatsadvokat Lars Fause til iTromsø onsdag.

- Handler om snøkrabber

Dersom rederiet og kapteinen får medhold, kan det medføre at de nærmere 40 landene som har signert Svalbardtraktaten får lik tilgang til det som i dag er norsk sokkel i fiskevernsonen. Der kan det ligge store petroleumsforekomster.

- Vi tror det er noen misforståelser i denne sammenheng. Det er ingen tvil om at Norge har enerett til å regulere og utnytte naturressursene på sin kontinentalsokkel, inkludert snøkrabbe og olje og gass.  Områdene hvor det fangstes snøkrabbe er ikke åpnet for petroleumsvirksomhet, og jeg er ikke kjent med noen planer om slik åpning. «Senator»-saken handler om ulovlig fangst av snøkrabbe. Det må Norge som ansvarlig fiskerinasjon slå ned på, sier kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i UD.

Av de nærmere 40 landene som så langt har signert Svalbardtraktaten, er det kun Norge som mener at traktaten må tolkes slik at den kun gjelder innenfor 12 nautiske mil rundt øygruppen. Det som i havrettskonvensjonen kalles «territorialfarvann».

- I strid med traktaten

Traktatpartnerne mener på sin side at tilgang til farvann og sokkelen innenfor en økonomisk sone på 200 nautiske mil må legges til grunn, da ut fra intensjonen i traktaten, og ikke dens ordlyd. Først på 60- og 70-tallet begynte man å snakke om økonomiske soner. Begrepet eksisterte ikke da avtalen ble signert i 1920.

- Etter sin ordlyd gjelder Svalbardtraktatens bestemmelser på land og noen også i territorialfarvannet. Maritime soner som fiskevernsonen og kontinentalsokkelen eksisterte ikke da Svalbardtraktaten ble skrevet, men er utviklet senere. Noen stater hevder at Svalbardtraktatens bestemmelser om likebehandling og skattlegging gjelder i fiskevernsonen ved Svalbard og på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard. Slik anvendelse ville være i strid med traktatens klare ordlyd, sier Solberg.

Ifølge kommunikasjonsrådgiveren har Norge tilbudt EU fangstmuligheter i fiskevernsonen ved å inngå en kvotebyttehandel.

- Så langt har ikke EU ønsket å benytte seg av tilbudet, men dialogen fortsetter, opplyser hun.

LES OGSÅ: Yrkesfiskere må dumpe store verdier i havet

- Må forbli et fredelig område

Det er ikke bare i Brussel man nå følger nøye med på utviklingen i saken. Også i Kreml er interessen høy.

3. oktober la den russiske avisen Kommersant fram detaljer fra en forsvarsministeriumsrapport over landets sikkerhetspolitiske utfordringer knyttet til maritim aktivitet. Der trekkes Norges Svalbard-politikk fram som en krigsrisiko.

I rapporten understrekes det at norske myndigheter «forsøker å etablere absolutt nasjonal jurisdiksjon over Spitsbergen-arkipelet»

- Utenriksdepartementet er ikke kjent med det dokumentet som russisk presse, basert på anonyme kilder, omtaler. Russland har anerkjent Norges suverenitet på Svalbard og er part i Svalbardtraktaten. Vi har ikke informasjon om at russiske synspunkter vedrørende Svalbard er endret og legger til grunn at Russland vil etterleve sine folkerettslige forpliktelser, sier Solberg, og fortsetter:

- Gjennom en konsekvent og fast håndhevelse av norsk suverenitet, og en korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten sikrer norske myndigheter forutsigbarhet på øygruppen. Dette bidrar også til stabilitet i regionen. Vi har et godt samarbeid med Russland i Arktisk Råd og i andre regionale fora, og er enige om at Arktis må forbli et fredelig område preget av internasjonalt samarbeid.